Prater gjerne om prostata
FOLKINTERVJUET: Torbjørn Fidtje visste at han mest sannsynlig ville få prostatakreft. Nå jobber han for å få andre til å sjekke seg i tide.
– Det går jo på det mest intime i menns liv, for mange handler det om den mannlige stoltheten. Istedenfor å dysse det ned, bør man heller ta en enkel test, sier Torbjørn Fidtje.
Som leder i Prostatakreftforeningen i Stavanger og omegn, har han det travelt i disse dager.
– November er måneden hvor prostatakreft er i søkelyset, sier han.
Foreningen har arrangementer til inntekt for Blå sløyfe-aksjonen, tilsvarende brystkreftkampanjens rosa. De innsamlede pengene går til forskning på kreftformen som årlig rammer 5000 nordmenn. I snitt dør tre nordmenn hver dag av sykdommen, som er den hyppigste kreftformen i Norge.
Ikke-tema i familien
Både Torbjørns farfar og far hadde prostatakreft, men det var det ingen i familien som snakket åpent om. Torbjørn hadde nettopp kommet hjem fra studier i England i 1973, da han skulle hente sin nyopererte far på sykehuset.
– Han var ganske sjaber. Da vi kjørte hjemover, lurte jeg på hva slags operasjon han hadde hatt. «De greiene der nede», svarte han. Det var et ikke-tema, sier Torbjørn.
Prostatakreft kan være arvelig. Har mor hatt brystkreft, er man enda mer genetisk disponert for å bli rammet.
– Da mor døde av brystkreft 59 år gammel, visste jeg at sannsynligheten var rimelig stor.
Ikke redd
Tegnene kom da han var fylt seksti. Mistanken vokste i takt med hvor ofte han måtte late vannet. Han tok blodprøve, en såkalt PSA-test, hos legen, som viste høye verdier. En biopsi av prostatakjertelen viste celleforandringer, som i løpet av de neste par årene utviklet seg til kreft.
– Faktisk var jeg ikke redd. Reaksjonen min var at nå var det min tur, sier han.
Han skryter av helsevesenet, og blir nesten blank i øynene når han snakker om behandlingen han har fått. Torbjørn var heldig, og fikk ingen nevneverdige bivirkninger etter operasjonen, slik noen kan få.
– Også fordi jeg kom tidsnok, sier han.
Årlig blodprøve
At man føler seg frisk eller ikke er arvelig disponert, er ikke grunn til å la være å teste seg, ifølge Torbjørn. En god venn av ham var hos fastlegen av andre årsaker, men siden han var over 50, krysset legen av for PSA-test på blodprøveskjemaet. Noen dager etter fikk kameraten beskjed om at han var alvorlig syk.
– Det ble virkelig et veiskille i livet hans, mendeterbedreåfåennesten-bombeenn en bombe som langsomt tar livet av deg.
Nå jobber han for å få alle menn over 50 til å sjekke seg. Kort fortalt går det ut på å ta en årlig blodprøve for å kunne følge med på om PSA-verdiene stiger.
– Nesten som «sjekk deg»-kampanjen Kreftforeningen har for livmorhalskreft. Jeg misunner kvinners evne til å prate om slike problemer på en lettere måte. Mannens intimsoner har tradisjonelt vært et tabuemne, sier han.
Kanskje frykter mange derfor å be legen om en sjekk.
– Fingertesten, som jeg kaller det, kommer som oftest først hvis blodprøven eller andre ting vekker mistanke, sier han.
Åpen om tabu-tema
Torbjørn har store forhåpninger til en ny testmetode som står på trappene, og han håper Pet-senteret på SUS snart vil prioritere prostatakreftpasienter.
Han snakker uanfektet om mulige behandlingsbivirkninger som urinlekkasje og ereksjonssvikt. Lederstillingen i foreningen gjør at han må være åpen om slike temaer.
– Med min bakgrunn, hvor dette var tabu, er det forfriskende å være åpen om det på en konstruktiv måte. Det er et veldig viktig tema, om det ikke akkurat er et fest-tema.