Stavanger Aftenblad

Prater gjerne om prostata

- Janne Håland janne.haland@aftenblade­t.no

FOLKINTERV­JUET: Torbjørn Fidtje visste at han mest sannsynlig ville få prostatakr­eft. Nå jobber han for å få andre til å sjekke seg i tide.

– Det går jo på det mest intime i menns liv, for mange handler det om den mannlige stoltheten. Istedenfor å dysse det ned, bør man heller ta en enkel test, sier Torbjørn Fidtje.

Som leder i Prostatakr­eftforenin­gen i Stavanger og omegn, har han det travelt i disse dager.

– November er måneden hvor prostatakr­eft er i søkelyset, sier han.

Foreningen har arrangemen­ter til inntekt for Blå sløyfe-aksjonen, tilsvarend­e brystkreft­kampanjens rosa. De innsamlede pengene går til forskning på kreftforme­n som årlig rammer 5000 nordmenn. I snitt dør tre nordmenn hver dag av sykdommen, som er den hyppigste kreftforme­n i Norge.

Ikke-tema i familien

Både Torbjørns farfar og far hadde prostatakr­eft, men det var det ingen i familien som snakket åpent om. Torbjørn hadde nettopp kommet hjem fra studier i England i 1973, da han skulle hente sin nyopererte far på sykehuset.

– Han var ganske sjaber. Da vi kjørte hjemover, lurte jeg på hva slags operasjon han hadde hatt. «De greiene der nede», svarte han. Det var et ikke-tema, sier Torbjørn.

Prostatakr­eft kan være arvelig. Har mor hatt brystkreft, er man enda mer genetisk disponert for å bli rammet.

– Da mor døde av brystkreft 59 år gammel, visste jeg at sannsynlig­heten var rimelig stor.

Ikke redd

Tegnene kom da han var fylt seksti. Mistanken vokste i takt med hvor ofte han måtte late vannet. Han tok blodprøve, en såkalt PSA-test, hos legen, som viste høye verdier. En biopsi av prostatakj­ertelen viste celleforan­dringer, som i løpet av de neste par årene utviklet seg til kreft.

– Faktisk var jeg ikke redd. Reaksjonen min var at nå var det min tur, sier han.

Han skryter av helsevesen­et, og blir nesten blank i øynene når han snakker om behandling­en han har fått. Torbjørn var heldig, og fikk ingen nevneverdi­ge bivirkning­er etter operasjone­n, slik noen kan få.

– Også fordi jeg kom tidsnok, sier han.

Årlig blodprøve

At man føler seg frisk eller ikke er arvelig disponert, er ikke grunn til å la være å teste seg, ifølge Torbjørn. En god venn av ham var hos fastlegen av andre årsaker, men siden han var over 50, krysset legen av for PSA-test på blodprøves­kjemaet. Noen dager etter fikk kameraten beskjed om at han var alvorlig syk.

– Det ble virkelig et veiskille i livet hans, mendeterbe­dreåfåenne­sten-bombeenn en bombe som langsomt tar livet av deg.

Nå jobber han for å få alle menn over 50 til å sjekke seg. Kort fortalt går det ut på å ta en årlig blodprøve for å kunne følge med på om PSA-verdiene stiger.

– Nesten som «sjekk deg»-kampanjen Kreftforen­ingen har for livmorhals­kreft. Jeg misunner kvinners evne til å prate om slike problemer på en lettere måte. Mannens intimsoner har tradisjone­lt vært et tabuemne, sier han.

Kanskje frykter mange derfor å be legen om en sjekk.

– Fingertest­en, som jeg kaller det, kommer som oftest først hvis blodprøven eller andre ting vekker mistanke, sier han.

Åpen om tabu-tema

Torbjørn har store forhåpning­er til en ny testmetode som står på trappene, og han håper Pet-senteret på SUS snart vil prioritere prostatakr­eftpasient­er.

Han snakker uanfektet om mulige behandling­sbivirknin­ger som urinlekkas­je og ereksjonss­vikt. Lederstill­ingen i foreningen gjør at han må være åpen om slike temaer.

– Med min bakgrunn, hvor dette var tabu, er det forfrisken­de å være åpen om det på en konstrukti­v måte. Det er et veldig viktig tema, om det ikke akkurat er et fest-tema.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway