Ubåtjakt på Slaget i Hafrsfjord
STAVANGER:
I desember går en ubåt til bunns i Hafrsfjord for å jakte på skjeletter og skipsvrak. Målet er å dokumentere Harald Hårfagres store slag, omkring 872, som samlet Norge til ett rike.
Det finnes ingen fysiske funn som dokumenterer Slaget i Hafrsfjord. Derfor må man til kongesagaer og aettesagaer for å finne historien om Harald Hårfagres kamp mot høvdinger og småkonger i, og utenfor Norge.
Alle gode ting er tre
Det er tredje gang Titlestad leter etter bevis på havbunnen. 20 år har han brukt på å finne Norges fødested og dokumentere fødeåret. Hver gang har det stoppet på penger. Denne gangen har han alliert seg med naeringslivet, oljeingeniører og sjømilitaer ekspertise. Tre sannsynlige steder i fjorden er pekt ut som mulige åsted for sjøslaget.
–Vi skal dokumentere Norges fødselsdag, sier historiker og partner i prosjektet, Torgrim Titlestad, Saga Heritage Foundation i Stavanger.
Ny bok om Hafrsfjord
I tillegg til oljeingeniøren Sigbjørn Daasvatn og hans kolleger i «Funn i Hafrsfjord», bidrar også Subsea 7, Kongsberg Maritime, Northern Research, Samlerhuset og Sjøkartverket. «Funn i Hafrsfjord» har ett mål: å gjøre funn som arkeologene kan undersøke videre. Samtidig som ubåten går igang med sine ultralydtekniske undersøkelser av gjørma under havbunnen, kommer også historiker Torgrim Titlestad med en ny bok om samme tema; «Slaget i Hafrsfjord».
Dårlig timing?
– Dårlig timing? Hva om det kommer funn som forandrer historien?
– Neida, tvert imot. Forståelsen av sammenhengene ligger ikke på bunnen av fjorden. Der kan boka bidra, sier Torgrim Titlestad. Han håper imidlertid at nye funn kan feie all tvil til side om at Slaget i Hafrsfjord skjedde omkring 872.
– Alle nasjoner trenger en fødselsattest. Hafrsfjord er sannsynligvis Norge sin.
Han håper også at boka, og nye undersøkelser av havbunnen, kan forankre Hafrsfjord som en viktig bit av norgeshistorien. Da trenger vi ny dokumentasjon og bøker som forklarer sammenhengene.
Myten om Gyda
Myten, som alle nordmenn kjenner, forteller at Harald Hårfagre tok utfordringen om å samle Norge da Gyda sa nei til å gifte seg med ham før han hadde klart det. I mellomtida lot han også håret gro.
– Myten om Gyda er bare en myte, sier Titlestad.
Han tror heller at det var Haralds far, Halvdan Svarte, som inspirerte sønnen til å bygge et enekongedømme. Fra sin far hadde Harald arvet Vestfold og Opplandene. Fra sin mor hadde han kontroll over Sogn. Han hadde vunnet Trøndelag og nå stod Vestlandet for tur.
Ville bygge et imperie
Ingen konge kunne samle Norge til ett rike uten å herske over det strategisk viktige punktet, Hafrsfjord, omringet av rike småkonger med formuer bygget på vikingtokt.
– Det store som skjedde i Hafrsfjord, er etableringen av ideen om en ny nasjonsdannelse i Europa. Det er derfor Hafrsfjord fortjener større plass i vår historie, sier Titlestad.
– Harald Hårfagre knesatte en visjon om å bygge et enekongedømme. Olav den hellige fikk samme tanke og videreførte den til han døde i slaget på Stiklestad i 1030. Men norsk nasjonsbygging var ikke avsluttet før i 1240, med kong Håkon Håkonsson, sier Torgrim Titlestad.
Rogalands rolle i norgeshistorien skal komme sterkere fram, noe Titlestad blant annet vil bidra til med folkefest ved jubileet i 2022. I Hafrsfjord, selvfølgelig.
Oljeingeniør på skjelettjakt
Se for deg Slaget i Hafrsfjord for 1200 år siden: Hundre skip på hver sin side og mange hundre menn i strid. Mange døde i kampen og sank til bunns i Hafrsfjord. Skjeletter. Hodeskaller og beinrester etter Harald Hårfagres menn. Eller skipene deres, og våpen de brukte. Ligger restene der ennå?
Foreningen «Funn i Hafrsfjord» har jobbet lenge for å få på beina et nytt forskningsprosjekt. I desember begynner letingen med forskningsskipet «Kinfish». Budsjettet er på 11,4 millioner kroner. De mangler fortsatt 2 millioner kroner for at budsjettet skal gå i balanse. De håper pengene er på plass før nyttår.
Alle nasjoner trenger en fødselsattest. Hafrsfjord er sannsynligvis Norge sin.
Torgrim Titlestad