Kampen mot mørket
Han spilte nær 430 kamper som fotballproff i Norge, England, Østerrike og Danmark. Han spilte både i Bryne, Viking og Brann. Han opplevde alt en stjernespiller kan drømme om; kampene derhanblehelt–ogkampeneder han var den som sviktet.
Ragnvald Soma er for mange spilleren som de beundret, hyllet og fulgte trofast gjennom oppturer, men som de heller ikke glemte da han forsvant til lag nedover i divisjonene, og den sportslige storhetstiden var over.
Nederlagene på fotballbanen lærte han å takle, kunne han leve med, men tiden etterpå skulle bli krevende, for ham selv, den nærmeste familien og venner.
Mange hadde tro på han, de støttet ham gjennom tunge perioder. Men den som hadde minst tro på Ragnvald Soma var Ragnvald Soma.
Lørdag kommer boken der han åpenhjertig og ærlig forteller om hva som skjedde da han ikke lenger var fotballspilleren Ragnvald, men bare Ragnvald. Forfatter Svein F. Hestvaag har lyttet til historiene og formidler dem i boken «Soma. En ball har to sider. Utsiden og innsiden.»
– Jeg er glad for at jeg nå kan fortelle min historie. Jeg liker ikke å stikke meg frem, men håper mine opplevelser og erfaringer også kan være til hjelp for andre, sier Ragnvald Soma.
Den lange turen hjem
I ett av kapitlene forteller han om mørketiden etter at han er ferdig som proff i Rapid Wien. Året er 2011, og familien Soma – Ragnvald, kona Elin og barna - forlater noe motvillig Østerrike:
«Lange var derimot de neste månedene hjemme på Kvernaland, spesielt for Ragnvald. Han var uten kontrakt, uten jobb; han ante ikke hvilken klubb som kom til å bli den neste arbeidsgiveren hans.
– Jeg jobbet i hagen til svigers de første par månedene. Svigerfar hadde vært på sykehus og kunne ikke gjøre det selv. Da hadde jeg fokus på noe konkret og kunne konsentrere meg om oppgavene, det gjorde at dagene gikk greit. Men så...
Ragnvald blir stille, leter etter ord uten å finne dem. Elin tar over.
– Jeg merket at Ragnvald ble tung. Litt av lyset i øynene hans forsvant. Han trakk seg mer tilbake, ble mindre interessert i det rundt seg. Og jeg så at det handlet om mer enn bare å savne Østerrike, jeg så at det virkelige savnet begynte: Savnet etter fotballen. Etter mening.
– Det føltes uutholdelig bare å gå der. Jeg hadde jo mange år igjen på fotballbanen! Og jeg innrømmer at jeg var opptatt av hva folk tenkte. Hvor blir det av Ragnvald, skal han ikke spille fotball? På Bryne, på Viking? Og så videre. Selv følte jeg meg nærmest kassert – nei, det var ikke noe bra. Ikke i det hele tatt.
LIVET ETTER: Ragnvald Soma var fotballproff med suksess og nederlag på banen. Men han slet hardt med å takle at karrieren var over. Han mistet troen på seg selv - og på at livet kunne bli bra. Du kan ha alt. Men hvis du ikke har deg selv, har du ingenting.
Ragnvald Soma
Ragnvald kjemper med nebb og klør for å holde de negative tankene borte. – Jeg levde i håpet, nesten i en slags drømmeverden, sa til meg selv at det kommer noe, klart det kommer noe, det må komme noe!
Så kommer det noe: Tilbudet om å spille for Nordsjælland i dansk toppserie.
– Jeg var totalt klar, stusset ikke et sekund. Jeg skulle få lov til å være proffspiller igjen!
Elin opplevde det hele fra sidelinja. – Jeg tenkte at det nok ville være en god hvilepause for Ragnvald og alle tankene hans. Men for meg var det som et friminutt. Jeg visste at det bare var en utsettelse, virkeligheten ville komme tilbake med full kraft.
Oppholdet i Nordsjælland ble en nedtur for Ragnvald, både sportslig og mentalt. Han fant ikke formen og spilte stort sett på B-laget. Da det endelig begynte å lysne, og spillet satt, ble han rammet av krystallsyken.
– Det ble en ekstra mental nedtur. Hvorfor skulle det skje nå, og ikke da jeg var i dårlig form? Jeg visste at nå var sesongen spolert. Det var ikke mer å hente. (...)”
Det kan ikke være slutt
Han nekter å gi seg. Han spiller et halvt år i danske Lyngby. Ingen suksess.
Han er i dialog med Bryne, har veldig lyst til å spille der igjen. Det blir med praten. Ny skuffelse.
Han drar til Førde. Der får han seks kamper. Ny skuffelse:
«For meg var Førde en mellomstasjon, jeg ville videre; i hodet mitt hadde jeg enda noen gode år igjen som fotballspiller på høyt nivå. Jeg ser det nå, at