Rystad: Goliat-feltet vil gi stor avkastning
GOLIAT: Oljeanalytiker Jarand Rystad mener at selv med forsinkelser og overskridelser, vil Goliatfeltet lønne seg.
I et innlegg i Dagens Næringsliv i går, skriver analytikeren fra Rystad Energy at oppstartsproblemer ikke er uvanlig. Og at man fra 2019 kan forvente at produksjonen stabiliserer seg på 70.000 fat per dag. «Med investeringer på 52 milliarder kroner får vi tilbakebetaling med ti prosents avkastning før skatt i 2021 med en oljepris på 70 dollar per fat og 100.000 fat om dagen i platåproduksjon,» skriver Rystad.
«Selskaper i skatteposisjon, slik som Statoil og Eni, vil se tilbakebetaling omkring ett år før angitt årstall på grunn av friinntekten, mens staten tilsvarende ser tilbakebetaling ett år senere.» Rystad understreker også at de i regnestykket ikke har sett på andre statlige inntekter fra skatter og avgifter i verdikjeden eller andre positive samfunnsmessige ringvirkninger. Heller ikke merinntekter fra gass og tilleggsressurser er tatt med.
«Samlet vurdering er altså at selv et relativt lite felt i Barentshavet som har opplevd betydelige forsinkelser og overskridelser, og kommer ut i et marked med oljepriskollaps, likevel gir en stor avkastning for samfunnet,» skriver Rystad.
– Ikke lønnsomt
Stikk i strid med dette er andre beregninger for lønnsomhet.
I forrige uke skrev økonomiprofessor Knut Erik Rosendahl, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, i et oppdatert notat til Bellona at ut fra beregningene som er gjort, vil staten tape 15 milliarder kroner på Goliat-prosjektet.
Det er endringer i leteutgiftene som olje- og energiminister Terje Søviknes har oppgitt som gjorde at nå gjør at Rosendahl mener det er grunnlag for at Goliat-økonomien ytterligere forverres for staten. Rosendahl har ikke oppgitt mulige gassinntekter fra feltet.
Både olje- og energiminister Terje Søviknes og statsminister Erna Solberg har tidligere opplyst om at det er gassinntekter fra 2030 som avgjør om Goliat blir marginalt lønnsomt for staten eller ikke.
10 milliarder i tap
WWF hevdet på søndag at staten vil tape 10 milliarder kroner på Goliat-feltet. WWFs regnestykke er basert på historiske letekostnader for feltet oppgitt av Olje- og energidepartementet, investeringskostnader hentet fra norskpetroleum.no og driftskostnader oppgitt av feltoperatøren Eni, samt nedstengningskostnader oppgitt i feltets plan for utbygging og drift. Det er også tatt hensyn til oljeskattereglene i utregningen og det er tatt utgangspunkt i år 2009, da de første investeringene i utbygging av Goliat-feltet ble gjort.
– Hadde ikke oljeselskapene hatt skattefordelene de nyter godt av, ville statens tap ved en oljepris på 50 dollar reduseres med om lag 70 prosent, til rett over 3 milliarder, sier Henrik Tveter, siviløkonom og rådgiver i WWF til Dagbladet.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) svarer med at «enkelte forsøker å tegne bilde av feltet som et tapsprosjekt».
– Operatørens tall viser at samlede inntekter overstiger samlede driftskostnader og investeringskostnader i 2022. Da har feltet mange år igjen å produsere, sier han. Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliatfeltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet i går fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015, som viser at Goliat blir et mulig tapsprosjekt for Norge.