En sentrumsplan for både vern, vekst og utvikling

BYUTVIKLING: Vi trenger en sentrumsplan som ikke setter et kunstig skille mellom vern, vekst og utvikling. Arbeidet har pågått i snart seks år, men fortsatt gjenstår det mye før planen er ferdig. Mange dyktige arkitekter sier til Naeringsforeningen at fortetting i sentrum først og fremst er en spennende faglig utfordring.

Det er ingen tvil om at Stavanger trenger en ny plan for sentrum. Dagens variant baerer mer preg av en ren verneplan enn en plan for vekst og utvikling. Dette har bidratt til at utviklingen har stagnert de siste 20 årene. Alternativet er at veksten kommer alle andre steder. Det har den også delvis gjort. Kommunene i byområdet på Nord-Jaeren har vokst med over 65.000 mennesker de siste 20 årene, tilsvarende hele Drammen. Stavanger sentrum, et av regionens viktigste naeringsområder, har ikke tatt sin proporsjonale del av denne veksten, verken når det gjelder bolig, handel og aller minst arbeidsplasser. Det må dagens sentrumsplan ta et betydelig ansvar for.

«Kapitalen» mot «de gode» Naeringsforeningens utgangspunkt er at byen trenger en plan som i større grad enn i dag legger opp til at enda flere mennesker kan bo, besøke, handle og arbeide i sentrum. Utbyggere og gårdeiere som er villige til å ta risikoen ved å investere i boliger, kontorbygg og forretningsbygg, er grunnleggende forutsetninger for å nå dette målet. Dette får vi kun til gjennom konstruktiv dialog og samarbeid, ikke gjennom enveiskommunikasjon og pålegg fra statlige vernemyndigheter.

I denne type debatter er det ikke uvanlig at det blir forsøkt etablert en konflikt mellom «kapitalen» og «de som vil sentrum godt». En av de som rendyrker dette er arkitekt Rolf Skjelstad som i Aftenbladet 26. oktober skriver om planforslaget at «Utbyggingsinteressene og kapitalen blir hørt framfor våre offentlige fagorganer» og at «Det er bygget mye i Stavanger sentrum de siste tyve årene...». Dette stemmer jo ikke, og det mener heldigvis også stavangerpolitikerne som i sin bestilling til den nye planen blant annet sier at utbyggingskapasiteten bør økes «vesentlig».

Mange dyktige arkitekter sier til Naeringsforeningen at fortetting i sentrum først og fremst er en spennende faglig utfordring. Det er dessuten verdt å huske at da vi diskuterte lokalisering av nytt sykehus, var det mange som tok til orde for å plassere det i sentrumsområdet. Det ville betydd enorme utfordringer med tanke på fortetting, men det stod ikke på kreativitet og vilje hos forkjemperne den gangen.

Planen som ble barbert

Første fase av planarbeidet var etter Naeringsforeningens oppfatning svaert bra. Det ble gjennomført en åpen, inkluderende og kreativ prosess som omfattet både naeringslivet og mange andre aktører. Førsteutkastet til ny sentrumsplan bar preg av den gode prosessen. Et ambisiøst, utviklingsorientert og visjonaert forslag, som blant annet la opp til én million kvadratmeter nytt utbyggingsareal (brutto), samtidig som trehusbyen og andre viktige sentrumskvaliteter ble ivaretatt.

Dessverre ble prosessen etter hvert mindre åpen og inkluderende. Etter at kommunens administrasjon hadde bearbeidet innspillene fra den første høringsrunden, og etter at fylkeskommunale og statlige myndigheter hadde satt sitt stempel på forslaget, sitter vi igjen med et kraftig barbert planforslag.

Omfanget av nytt utbyggingsareal er redusert til i overkant av 650.000 kvadratmeter (netto). Her blir større, sammenhengende utbyggingsområder som Holmen kraftig redusert, og det blir begrensinger på utviklingsmulighetene i viktige områder som Løkkeveien, Stavanger stasjon og Havnefronten. I tillegg foreslås Olav Vs gate stengt for privatbiler.

Vil delta aktivt

En viktig utviklingsplan står altså i fare for å ende opp som en ny og gammeldags verneplan som den forrige, men heldigvis ser det ut som et bredt flertall blant Stavangers politikere deler denne bekymringen når de nå skal sende sentrumsplanen ut på en siste høringsrunde. En høringsrunde som blir viktig, og som Naeringsforeningen vil delta aktivt i.