16-åringen Jakob vant alt, 17-åringen er mye bedre
WIEN: Fredag ettermiddag koste Jakob Ingebrigtsen seg på Wiens julemarked sammen med kjaeresten, storebror, Henrik, pappa og mamma. I morgen er det alvor, EM i terrengløp og 12 måneder siden eventyrsesongen startet.
Etter ett år med sammenhengende suksess, går Jakob Ingebrigtsen inn i en sesong i forsvarsposisjon, nå skal han følge opp. EM terrengløp i Samorin, Slovakia, kan fort vaere starten på noe friidrettsverden sjelden eller aldri har opplevd før:
En 17-åring som snuser på medaljer i et internasjonalt mesterskap for seniorer, for Europamesterskapet i Berlin Jakobs ultimate sesongmål.
Slette legenders rekorder
Det er ikke unikt, ikke helt uvanlig, at en utøver vinner «alt» i en og samme sesong, men her handler det om en 17-åring som satte verdensrekorder for 16-åringer og 17-åringer, brøt drømmegrensen (4 minutter) på en engelsk mil, en 17-åring som slettet internasjonale løperlegenders (Steve Cram) flere tiår gamle rekorder, en 17-åring som løp fra fire år eldre konkurrenter i et hvert internasjonalt mesterskap, en 17-åring som vant tre norske seniormesterskap.
Og alt dette som 16-åring. – Hvordan føles det å vaere i forsvarsposisjon, den alle vil slå?
Jakob og storebror Henrik sitter sammen når Aftenbladet utfordrer. Henrik titter bort på lillebror, vet hva som kommer fra den reflekterte 17-åringen. Ikke noe oppblåst, bare nøkternt, aerlig, ambisiøst:
– Ja, jo, jeg har noe å vise til nå, men jeg er fortsatt på vei opp, jeg blir bedre, betydelig bedre, sier den langbeinte og hittil yngste av løpersøskene fra Sandnes og Lura. (Bare så det er nevnt: lillesøster Ingrid er godt i gang med samme stamina som brødrene…).
– Mosvannsløpet er en god indikator på forbedringen. For ett år siden gikk Jakob inn i høsten med 8.38 rundt Mosen, nå løp han 8.00, skyter Henrik inn og lar konklusjonen henge i luften.
Ikke mål om å bli rik
–Likevel, Jakob, sesongen du avsluttet i høst, var vel ganske voldsom også for deg?
– Mye ble lagt til rette, opplegget klaffet, jeg kunne gå fra oppgave til oppgave, og ved begge milløpene var det lagt opp til at jeg skulle prestere, sier han nesten litt unnskyldende beskjedent.
– Du presterte hele tiden, det handlet ikke bare om opplegget, Jakob, du er ekstremt god, skryter Henrik og tilføyer at det er ytterst sjelden trenerfar Gjert tillater guttene å stille i løp bare for å stille opp og tjene penger.
– Vi har aldri hatt et mål om å bli rike av dette, derimot løper vi for å utfordre de beste i verden. Det er det Gjert tenker, og det var naturligvis slik Jakob tenkte under hvert eneste mesterskap i fjor, forklarer Henrik.
Jakob nikker, han viste seg skikkelig frem første gangen da han slo alt og alle under terrengEM for 20-åringen i Chia på Sardinia, og han målsatte like godt tre gull under EM på bane for 20-åringer i Grosseto, Italia i juli, og han har slett ikke glemt at han ble løpt ned og hindret fra å ta 1500-metergullet.
Gull på 5000 meter og gull på 3000 meter hinder veier vil aldri veie opp for 1500-meteren.
Skal vinne 4 gull
– Jeg var fryktelig sint etter det, ble løpt overende til tross for at jeg var forsiktig, men jeg skulle vel bare holdt meg helt ute i sjette bane. Jo, jeg har fortsatt lyst til å slå på noe (ikke noen) når jeg tenker på gullet som glapp.
– Nå skal jeg gjøre opp ved å ta fire gull under EM U20 i Sverige neste år, sier Jakob som fortsatt vil vaere bare 18 under mesterskapet i Borås.
– Hvor god kan du bli i år? – Jeg har et mål om å vinne EM terreng i morgen, vet mange er oppmerksomme på meg, vet de vil slå meg, vet at det kan bli hardkjør fra starten for å knekke meg, men uten uhell, uten fall, skal jeg ta dette.
– Når banesesongen starter, har jeg klare tidsmål for flere distanser, jeg skal i alle fall under VM-kravet for senior på 1500 meter, lover Jakob og peiler med andre ord inn 3,36.0.
Han løp 3.39,92 i sommer, fikk bare en eneste sjanse, og faktum er at han er litt skuffet over at han ikke fikk flere fartsløp, for kapasiteten er allerede større.
Ergrer seg over 3000 m
– Litt rart å tenke på, for utenom fallet på 1500 meter, nådde jeg nesten alle mål, men jeg ergrer meg fortsatt over at jeg ikke