Kjemper for minnesmerke for krigsseilerne fra Stavanger
STAVANGER: Målet var at krigsseilerne skulle få et minnesmerke til åpningen av Tall Ships Races i sommer. I stedet stoppet arbeidet med monumentet helt opp.
Den som virkelig brakte temaet på bane var Anne-Helen Oftedahl. Sommeren 2013 sendte hun et brev til Stavanger kommune der hun etterlyste et minnesmerke. Hun har også tidligere henvendt seg til kommunen om saken.
Ann-Helen Oftedahl traff aldri sin far Leif Oftedahl, som var maskinsjef om bord på M/T «Nortind». Han hadde allerede reist i utenriksfart da Ann-Helen ble født i 1940.
En januardag i 1943 ble skipet senket ved Grønland mens det fraktet olje fra USA til England. 39-åringen fra Stavanger var blant dem som omkom den dagen.
–Fra flere kilder har vi fått opplyst at de ble torpedert mens de forsøkte å hjelpe mannskapet på et annet skip som hadde brukket i to, sier hun.
For Oftedahl og hennes familie er det viktigste å ha et sted å gå til for å minnes sin far.
– Vi har inngravert navnet hans på mors støtte, men det blir ikke det samme. Jeg synes det er forferdelig at dette har trukket slik ut i tid. Jeg og min bror Alf Henrik, som nå er 82, håper at minnesmerket kommer på plass mens vi ennå er i live, sier hun til Aftenbladet.
– Strandkaien best
Hun ønsker at minnesmerket skal ha en plakett med alle navnene på de sjøfolkene fra distriktet som satte livet til.
Også Stavanger Søemandsforening har i flere år kjempet for at krigsseilerne, både de som omkom og de mange som kom hjem igjen, skal få et minnesmerke.
Etter at ideen først ble lansert i 2013, vurderte kultursjefene i Stavanger og nabokommunene hvor et slikt minnesmerke burde plasseres. Blant kandidater som Ølberg og Tungenes endte de unisont opp med å anbefale minnesmerket oppsatt på Strandkaien i Stavanger, der det nå ligger et stort anker. Søemandsforeningen slutter fullt ut opp om den plasseringen.
Kommunen har også satt av 250.000 kroner til formålet. Også Søemandsforeningen er blant de som har sagt seg villige til å bidra, så finansieringen skal ikke vaere noe problem.
Havneforetaket er skeptisk Stavangerregionen Havn IKS (SRH) ønsker imidlertid ikke flere faste installasjoner på Strandkaien.
– Vi mener det vil vaere fornuftig å finne et annet sted, sier havnedirektør Merete Eik.
Havnevesenet viser blant annet til festivaler og andre arrangementer i området, økt cruisetrafikk, behovet for at utrykningsbiler skal fram, hensynet til naeringsdrivende i området, og mener i korte trekk at minnesmerket vil vaere i veien.
Dette synet blir fra Søemandsforeningen oppfattet som historieløst.
– Vi ble overgitt over det negative svaret. Jeg trodde aerlig talt at havnevesenet var våre venner, men nå er jeg ikke sikker lenger. Det er en skam at Stavanger, omtrent som den eneste byen langs kysten, ikke har noe monument som hedrer krigsseilerne. Det er ingen tvil om at deres bidrag var helt avgjørende for krigsutfallet. Hadde ikke de fraktet drivstoffet de britiske flyene trengte, ville både britene og vi snakket tysk i dag, sier Kjell M. Olsen, leder for Stavanger Sjømannsforening.
– Vi har seilt sammen med mange av krigsseilerne, en gruppe det nå er ytterst få igjen av. Mange av dem var sterkt preget av det de hadde vaert med på under krigen. De sov med døra åpen og med redningsvesten på, forteller Kjell O. Bjerga, sekretaer i foreningen.
Michelet skrev brev
Jon Michelets romansyklus om krigsseilerne har fått en overveldende mottakelse og skapt nytt engasjement for en gruppe som ble i flere tiår ble forsømt av norske myndigheter. Også Michelet har engasjert seg i saken og skrev i fjor i en e-post til Søemandsforeningen.
– Det er jo helt utrolig at Stavanger ikke har fått et krigsseilerminnesmerke, mens Sauda har det, skriver Michelet.
Den 8. mai i 2016 var Michelet i Sauda og holdt tale da minnesmerket ble avduket.
Kjell M. Olsen frykter at det er gått prestisje i saken i Stavanger, og at kommunen og havneve-