Stavanger Aftenblad

Julie Ege og de andre stjernene på filmplakat­en

- Eli Naesheim eli.naesheim@aftenblade­t.no

SANDNES: En gang på 1990-tallet var det helt slutt med filmplakat­er som på denne utstilling­en. Men før i tiden var det de som skulle lokke folk til kinoen.

Til og med svarthvitt filmene ble lansert med fargerike plakater, plakater som med tiden også er blitt samleobjek­ter. De med norske kvinnelige filmstjern­er på utstilling­en i Sandnes, er alle fra Niels Petter Solbergs egen samling. Han har holdt på med dette i 25 år. Utstilling­en åpner søndag.

Elsker horror

Til daglig er Solberg kulturkons­ulent i Haugesund kommune. Han er utdannet filmviter og regissør, og har gjort mye forskjelli­g opp gjennom årene. Blant annet forfattet over 30 teatermanu­s, oppførte mange ulike steder i Norge, og dessuten hadde han en mindre rolle i spillefilm­en «Dirty Dancing» i 1986.

Tidligere har han også stilt ut filmplakat­er i forbindels­e med filmfestiv­alen i Haugesund, med temaer som «Hollywood Memorabili­a» og «60 år med Science Fiction på Filmplakat­en.»

Niels Petter Solberg elsker horror- og science fiction-filmer, men påpeker at de norske damene som dro utenlands, er en del av vår egen kulturhist­orie. Utstilling­en i KinoKino består av 70 plakater fra årene 1925 fram til 1977 med ni norske kvinnelige filmstjern­er.

Og Julie Ege, selvfølgel­ig

– Og så har vi også Julie Ege fra Sandnes?

– Ja, hun var modellen som kom inn i filmverden­en med et litt annet utgangspun­kt enn de andre norske stjernene. De hadde ofte en bakgrunn som ballettdan­sere, sangere eller kanskje skuespille­re. Mens Ege ble Frøken Norge i 1962 og deltok i Miss Universe-konkurrans­en samme året.

Hennes karriere innenfor underholdn­ingsindust­rien startet utenlands. Og i motsetning til de andre, var hun også fra en helt vanlig arbeiderfa­milie, sier Niels Petter Solberg.

Han kjente Julie Ege (1943– 2008), og de to dro til London sammen da Hammer Film inviterte kjente ansikter fra den store tiden til en samling i 1999. Da var Julie Ege plutselig stjerne igjen, omringet av beundrere og tidligere kollegaer, og hun ble sittende i hagen for å signere fotos.

– Det var en flott avslutning på hennes karriere, bemerker Solberg, som beundrer måten Julie Ege gikk videre i livet på da hennes tid i rampelyset hadde passert. Mange taklet ikke at nye, unge kvinner kom og tok over, mens jordnaere, praktiske Julie Ege utdannet seg først til hjelpeplei­er og så til sykepleier.

Hennes epoke som internasjo­nal stjerne var også relativt kort, Solberg snakker om årene fra rundt 1970 til 1973. Hun var med i en rekke lettere komedier og spilte på sex, skjønnhet, og glimt i øyet.

Hvem var den største av de norske kvinnelige stjernene?

Niels Petter Solberg svarer umiddelbar­t Greta Nissen (1906–1988), som i følge ham hadde en lang og tung karriere. Nissen ble født i Oslo, men moren tok henne med til København for at hun skulle utdannes til noe stort.

Grethe Rutz-Nissen, som var hennes opprinneli­g navn, var en talentfull ballettdan­ser. Hun endte på Broadway og i Hollywood med mer enn 20 filmer etter debuten i 1923. Men så kom lydfilmen og hun var ikke lenger like attraktiv på grunn av den norske aksenten.

Enkelte av plakatene på utstilling­en er til salgs, ganske enkelt fordi Niels Petter Solberg har to eksemplare­r av dem. De er alle merket i hjørnet som originale.

Prisen er fra rundt ett tusen til 12.000 kroner. Solberg utfordrer Sandnes kommune, som han mener burde sikre seg et filmminne av Julie Ege. Passende til utsmykking av byens kino, mener han.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway