Gunter Theiss (f. 1972)

y Sokneprest i Gand menighet i Sandnes. y Stod sommeren 2017 fram i Aftenbladet og fortalte at han hadde skiftet syn i spørsmålet om homofili. y Slutter nå som sokneprest i Gand. Blir byprest i Sandnes. y Har også erfaring som misjonsrådgiver på bispekontoret i Stavanger. kristne som ikke deler hans syn. Han ser ikke på seg selv som en ny talsmann for homofile. Vil ikke vaere en fanebaerer.

– Ingen må tro at jeg på noen måte har blitt mobbet ut av menigheten. Her er verken mørkt eller trangt. Vi respekterer hverandres syn på begge fløyer.

Gand-presten vet at spørsmålet om homofili er et samvittighetsspørsmål også for konservative kristne. Han vet, fordi han pleide å vaere en av dem.

– Dette er mennesker som slett ikke ser ned på de homofile. De vil dem ikke noe vondt. Men deres samvittighet baserer seg på at Bibelen er Guds ord om hvordan vi skal leve. For dem er det umulig å la homofile få overprøve Guds ord. Jeg har dyp respekt for det.

Ei tung bør å baere

Theiss på sin side leser ikke Bibelen like kategorisk som før. I begynnelsen av teologistudiet var han også imot kvinnelige prester.

– For noen er teologien en fastlagt norm som forutsetter at livene som leves må korrigeres etter normen. Nå seg jeg teologien som mer dynamisk. Jeg ser at det foregår en samtale mellom Skriften og livene som leves. Gud har lagt ned i oss en samvittighet og taler til oss gjennom den, sier Theiss.

Nett-trollene som meldte seg på debatten han utløste i sommer, beit ikke på han.

– Men jeg skapte uro og smerte for folk jeg er glad i. Det ble ei tung bør å baere.

– For utenforstående kan det vaere vanskelig å forstå at andre skal oppleve så mye smerte på grunn av et teologisk valg du har gjort. Hvorfor er det sånn?

– Det kan handle om presterollen. Hvem presten er for en menighet. For mange er kanskje saerlig soknepresten en hyrde som går foran og viser vei i teologien. Nå opplever noen at jeg har hoppet fra den ene siden til den andre, og dermed at presten i Gand ikke tar Guds ord på alvor. Det forstår jeg.

Blir byprest i Sandnes

I løpet av høsten i fjor møtte han mange av dem som fortalte om smerten og skuffelsen de opplevde.

– Det har vaert en respektfull, vennlig og god dialog. Noen av dem som tenkte at de ikke kunne ha tillit til en sokneprest med mitt homosyn, har senere innstendig bedt meg om å fortsette i Gand, sier presten.

Likevel har han kommet til at han vil utføre sin prestegjerning på andre arenaer.

– I min første jobb som ungdomsprest var det naturlig for meg å gå foran og si «Kom an folkens, la oss gå denne veien!» Jeg ser annerledes på det nå. Jeg har ikke funnet meg til rette i sokneprest-rollen. Jeg trodde jeg skulle trives med å tenke strategi og visjon, men fant sørgesamtalen mer meningsfull.

Nå skal han bli byprest. Han skal bli kjent med rusmiljøet i Sandnes.

– Gud tar bolig i de mørkeste og mest smertefulle rom i våre liv. Der vil han hjelpe oss. Hos meg slo kristendommen rot nettopp i disse rommene. Det blir stadig viktigere i min prestegjerning å oppsøke de rom i menneskers liv som er mørke og kalde. Der vil Kristus lyse og skape håp og liv, sier Theiss.

To leirer som naermer seg

Når han går ut dørene i Gand, er det med lette skritt. Møtene med dem han har skuffet, har ofte endt godt. Det gjør han optimistisk med tanke på Den norske kirkes framtid.

– Det forteller meg at mennesker er i bevegelse. Det trenger ikke bety at konservative skifter syn i homosaken, noe som heller ikke er viktig for meg, men det betyr at de to leirene i kirken naermer seg hverandre. Jeg ønsker å vaere en talsmann for fortsatt enhet i en kirke som skal ha to syn i spørsmålet om homofili, sier Theiss.

– Hva med de homofile i Gand. Du svikter ikke dem nå?

– Nei. For dem utgjør det antageligvis en liten del av deres liv hvem som er sokneprest i Gand. Hva jeg gjør i min prestegjerning er imidlertid en stor del av livet mitt.