Polens skumle høyresving
LEDER: Den nye loven som gjør det forbudt å nevne polsk medvirkning til holocaust er ille nok, men er også et symptom på en mer omfattende dreiing.
Loven som ble vedtatt i forrige uke, på dagen 75 år etter at 2000 polske jøder ble myrdet i konsentrasjonsleiren Auschwitz den 6. februar 1943, gjør det straffbart å si at «den polske nasjon» hadde noen form for delaktighet i forbrytelsene som ble utført i de tyske dødsleirene i Polen.
Over seks millioner polakker døde under andre verdenskrig. De aller fleste ble drept av de tyske styrkene, enten i dødsleirer eller ghettoer, eller i regulaere kamphandlinger. Det er ikke vanskelig å skjønne at for Polen er krigen mellom 1939 og 1945 et nasjonalt traume. Før krigen huset Polen en av verdens største jødiske befolkninger, på 3,3 millioner personer. Etter krigen var 90 prosent av dem døde.
Det er utvilsomt at polske statsborgere var delaktige i overgrep mot sine landsmenn. Som i alle andre land som ble okkupert av tyske styrker, var det selvsagt polske borgere som samarbeidet med okkupantene.
Det jødiske museet, som åpnet i Warszawa i 2013, er et gripende minnesmerke over de døde, men også over den over 1000 år lange historien til jødene i Polen. Og det hører med til historien om den nye loven at akademikere og kunstnere er unntatt fra lovbestemmelsen. Polske laerere og journalister er derimot ikke unntatt.
Polens president Andrzej Duda har tatt landet i en markant nasjonalistisk og antiliberal retning etter at han kom til makten i 2015. Duda, som er en konservativ katolikk, gjorde seg umiddelbart bemerket etter at han tiltrådte, ved å angripe domstolenes uavhengighet i en serie avgjørelser som er kjent grunnlovsstridige av både riksadvokaten, høyesterett og sivilombudsmannen i Polen.
Polen har også sett et markert oppsving i høyreekstreme, nasjonalistiske og antiislamske grupperinger etter flyktningkrisen i Europa i 2015. Noen vil si at dette er underlig, ettersom Polen har tatt imot svaert få flyktninger og asylsøkere. Men dette fenomenet er velkjent også fra andre land i Sentral-Europa, som for eksempel Slovakia og Ungarn.
Formålet med den nye loven er først og fremst å sementere den nasjonale fortellingen om Polen som et offer for overgrep. Slike fortellinger er, som vi så altfor godt vet, effektive i nasjonalistisk agitasjon.
Et angstbitersk og nasjonalistisk Polen er dårlig nytt for det skakkjørte felleseuropeiske prosjektet.
Etter krigen var 90 prosent av de polske jødene døde