Får ikke nok av de gamle heltene
TRIBUTE-SHOW: Over 4000 publikummere fikk med seg ABBAshowet «Thank you for the music» i Stavanger i helga. Hvorfor går folk mann av huse for å høre artister som framfører andre artisters musikk?
Det er de fem vokalistene Inger Lise Rypdal, Rita Eriksen, Tommy Fredvang, Jannike Kruse og Knut Marius Djupvik som fronter showet «Thank you for the music: Vi elsker ABBA». I løpet av fredag og lørdag spilte de fire så godt som utsolgte konserter i Kuppelhallen i Stavanger.
– Disse konsertene går som varmt hvetebrød, bekrefter markedsog kommunikasjonssjef Grete Straume i Stavanger konserthus. Konserter som denne produseres ikke av Stavanger konserthus, de leier bare ut lokalet, i dette tilfellet Kuppelhallen i Bjergsted.
– Driften vår er avhengig av både billettsalg og utleie. Brede konserter som dette gjør at vi får mulighet til å arrangere smalere ting. Det gjør at vi kan ha et orgelprogram og fine danseforestillinger, sier Straume.
Dette er imidlertid ikke den eneste helga i vår at folk kan oppleve tolkninger av den svenske pop-gruppas sanger i dette lokalet. 9. og 10. mars går konserten «ABBA i Stavanger» med Stavanger prosjektkor av stabelen, og 21. april kommer det britiske tributebandet 1974 til Kuppelhallen for å framføre sine tolkninger av Abbas største hits.
Flere tribute-show i vår
ABBA er ikke det eneste kjente bandet som covres i Stavanger konserthus denne våren. I løpet av de neste par månedene kommer Åge Sten Nilsen med sitt Queen-show «The show must go on» og Elvis-imitatoren Lee Memphis King. Rita Eriksen arrangerer en konsert hvor hun framfører musikk av Eva Cassidy og The Chicago Blues Brothers returnerer for å vise showet sitt basert på «The Blues Brothers»-filmene.
Ifølge Audun Molde er tributeband en storindustri internasjonalt. Molde er førstelektor med ansvar for populaermusikk ved Høyskolen Kristiania. Han har skrevet flere bøker om musikk, den nyeste, «POP. En historie» blir utgitt på Cappelen Damm i mars.
– ABBAs musikk har vist seg å vaere ganske udødelig, og noe mange har et forhold til. De var upopulaere i en del år, men fikk en renessanse på 90-tallet, noe musikalen «Mamma Mia!» nok bidro til. De laget mye kjempeflott popmusikk, og låtmaterialet er så sterkt at det fungerer uavhengig av hvem som spiller det, sier Molde.
– SSO er også et coverband Han forteller at det finnes en rekke band som lever av å covre andre band, og at fenomenet har eksistert innenfor jazzen mye lenger enn innenfor pop og rock.
– The Glenn Miller Orchestra finnes jo fortsatt, selv om Glenn Miller forsvant på 1940-tallet. Det finnes flere eksempler på band som ikke har et eneste originalmedlem igjen. Personene forsvinner, men ikke konseptet. Men for å lykkes med et tributeband, må man presentere kvalitet. Folk må kjøpe konseptet, sier Molde.
Han mener at alle klassiske orkestre også er coverband.
– Hva er det Stavanger symfoniorkester gjør når de spiller Brahms og Berlioz? Der ser vi litt av den samme effekten som tributebandene som spiller Abba eller Pink Floyd eller Rolling Stones oppnår. Det er ingen som går på Brahms- eller Berlioz-konsert og forventer at Brahms og Berlioz selv skal spille. Men man forventer at orkestret skal spille kjempegode versjoner av musikken deres, sier Molde.