Enda en gammel mann
LEDER: Likhetene mellom avgåtte Jacob Zuma og påtroppende Cyril Ramaphosa er dessverre mer påfallende enn ulikhetene. Sør-Afrika hadde trengt noe nytt nå.
Sør-Afrikansk politikk er stivnet i et mønster. Veteranene fra kampen mot apartheid og partiet ANC har jerngrep om de øverste politiske posisjonene i et av Afrikas mest sentrale land. I likhet med Nigeria og Egypt er Sør-Afrika en økonomisk og politisk kjempe på det afrikanske kontinentet.
Sør-Afrikas historie er på samme tid inspirerende og nedslående. Da Nelson Mandela spaserte ut av fengselet i 1990, etter 27 år som politisk fange, skjedde det i det siste afrikanske landet med hvitt herredømme. Fire år seinere ble Mandela valgt til president med et overveldende flertall av stemmene. Fredsprisvinneren regisserte en nasjonal forsoningsprosess som ble beundret over hele verden. Optimismen var stor på vegne av landet.
Men Mandelas enestående personlighet fungerte nok også som en lynavleder for oppmerksomheten, for i kulissene hadde det allerede i lang tid foregått en hard maktkamp i partiet Mandela var medlem av. ANC, eller African National Congress, som ble etablert allerede i 1912, ble springbrettet for alle som ønsket å gjøre karriere – og tjene seg rike – i det nye Sør-Afrika.
ANC har vunnet hvert eneste valg siden 1994, og listen over framstående politikere fra partiet som har vaert innblandet i korrupsjon, maktmisbruk, seksuelle overtramp og andre forbrytelser er lang. 66 år gamle Cyril Ramaphosa, som nå kom til makten etter at parlamentet endelig bestemte seg for å fjerne den skandaliserte Jacob Zuma (75), har derimot ikke blitt gjenstand for politietterforskning.
Ramaphosa trakk seg fra politikken på slutten av 1990-tallet etter å ha tapt for Tsavo Mbeki i kampen om å bli Mandelas etterfølger, fikk i stedet en utrolig karriere som forretningsmann. Den tidligere lederen for gruvearbeiderne i Sør-Afrika ble blant annet gruveeier og en av landets rikeste personer, og har blitt anklaget for å ha vaert innblandet i en beslutning om å skyte med skarpt mot streikende gruvearbeidere. De siste tre årene har han vaert visepresident.
Det er bekymringsfullt at Sør-Afrika later til å vaere lenket til ANC og partiets gamle kadere. Denne politiske sklerosen vil gjøre veien fram til et mer vitalt demokrati unødvendig lang. Det er på høy tid at generasjonen av etablerte og skandaliserte frihetskjempere trekker seg tilbake og lar yngre krefter ta over. Det trenger SørAfrika.