Sirdøl skriver sterkt om forbudt kjaerlighet og maktkamp
ROMAN: Om forbudt kjaerlighet, maktkamp og aettestrid i middelalderens Grønland.
Tore Kvaeven: Når landet mørknar. 451 sider. Samlaget.
Laerer og sauebonde Tore Kvaeven (f. 1969) fra Sirdal debuterte i 2011 med den imponerende romanen «Hard er mitt lands lov», om en marerittaktig vikingferd til det indre Afrika.
I «Når landet mørknar» er handlingen lagt til Vesterbygda på Grønland, der verken sentralmakt eller kirke gjør seg gjeldende. Det er lenge siden handelsskipene fra Island og Norge viste seg her, og en mannsalder siden noen seilte vestover til Vinland. I bygda går det et skille mellom fjellfolk og fjordfolk, Odin og Kvitekrist, og mellom norrøne folk og skraelinger.
Den norrøne befolkningen på Grønland forsvant i løpet av 1400-tallet, uten at historikerne kan forklare hvorfor. Men etter å ha lest Kvaevens bok, er det naerliggende å tro at de har slått hverandre ihjel.
Forbudt kjaerlighet
Romanen tar til i år 1293, da tenåringen Arnar (ørnekriger) av fjellfolket ror sin første kvalrossjakt og her møter ungjenta Eir (beskyttelse) av fjordfolket, som han siden ikke kan glemme. Arnar er en viljesterk og ambisiøs ung mann som ikke er fremmed for å trosse landsloven og Tinget for å nå sine mål. Slik kommer han på kant med både høvdingen av Odinsaettene, Himin-Gorm, og lovseiemannen Hafgrim av Svartfjord.
Da Arnar så får kjøpt gården Audvinstad ved fjorden fordi eieren Bergfinn har oppgitt håpet om å skape seg et liv der, får Arnar også den fineste jenta på Grønland som nabo, Eir fra Vassfelldragsstad. Men hun er i hemmelighet forlovet med Hunvarg, sønnen til Hafgrim. Det hele utvikler seg slik til en dramatisk fortelling om forbudt kjaerlighet, maktkamp, aettestrid, hevn og lovløshet, i sum de sedvanlige usjarmerende trekk ved mennesket og klassiske temaer i litteraturen.
Den ene mot alle
Samtidig er det en fortelling om den ene mot alle, men vår helt er ikke mer moralsk enn dem han slåss mot. Tvert om er det ikke alltid så aerefullt, det Arnar foretar seg i aettens, ambisjonenes og kjaerlighetens navn.
Kjernen i romanen synes å vaere «Å forbanna vindane og tidevatna. Å finna kursen i sitt eige indre» (s. 422).
Arnar fremstår slik som en sammensatt og tragisk skikkelse, som ved sin sta egenrådighet er skyld i at mange bra folk dør og selv nedkaller ulykken som rammer ham og hans naermeste.
Flere sidespor
Den enes ugjerning krever automatisk den andres hevn, og denne sammensausingen av religion og aere har slik også en side til våre dagers undergangskrefter.
Her er videre visse sidespor som fint flettes inn i hovedfortellingen, bl.a. en malerisk skildring av Bergfinns skipsferd til Island, beretningen om den utstøtte skraelingen Amartiuk som er redusert til ånd og bare kan bli seg selv igjen ved å drepe norrøne bosettere, med katastrofale følger for andre av romanens personer, og dessuten enkelte selvstendige, poetiske tekster der den allvitende forteller skildrer dyrelivet og naturen.
«Når landet mørknar» er en fascinerende fortelling om det barske livet på Grønland i middelalderen, og Kvaeven overbeviser igjen med sine kunnskaper, innsiktsfulle og sammensatte personportretter og heftige sceniske fremstillinger, skrevet fram i et friskt, melodiøst nynorsk som kler stoffet og tidsepoken godt.