Asyl-forsker peker på omsorgslotteri og kritiserer UDI
OSLO: Flaks eller uflaks kan vaere avgjørende for omsorgskvaliteten for enslige mindreårige asylsøkere, mener Fafo-forsker.
Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er sendt på flyttefot opptil ti ganger fra 2015 til mars 2018 - mot tre-fire flyttinger normalt. Over 600 barn er flyttet på fem ganger eller mer i perioden. Flyttingene har rammet EMA-gruppen hardest.
– Systemet, slik det er lagt opp i dag, sikrer ikke forsvarlig omsorg for alle, sier Fafoforsker Silje Sønsterudbråten.
Fafo leverte nylig en rapport om omsorgspraksiser for denne gruppen til Utlendingsdirektoratet (UDI).
– Sannsynligvis er dette den tøffeste perioden for enslige mindreårige asylsøkere i mottak på veldig lang tid, sier hun.
Sønsterudbråten mener det er en rasjonell strategi ikke å slippe folk inn i livet når flytting skjer så mange ganger på to år.
– Til slutt ser vi at ungdommen gir opp, sier hun.
– Mange av disse baerer på traumer og har mange symptomer på psykisk sykdom og posttraumatisk stress. Da er man avhengig av stabile relasjoner, helst til voksne. I stedet preges oppholdt i Norge av at man flyttes mye rundt på.
– Flaks og uflaks Fafo-forskeren peker på midlertidige stillinger, lave lønninger og tilfeldigheter i et system som har gått fra over 100 til under ti EMA-mottak på under to år. Noen mottak overlater alt ansvar for innkjøp og matlaging til ungdommen selv, ifølge forskeren, som mener dette ikke er forsvarlig omsorg.
– Tilgangen til mat for ungdom på mottak svaert ulik og vilkårlig. Det er flaks eller uflaks om du kommer på mottak der det er ditt eget ansvar at du ikke legger deg sulten, eller et mottak som tar aktive grep for å hindre dette. Og det er flaks eller uflaks om du på mottaket får god kontakt med ansatte som bryter regler og deler sin mat med deg eller ikke, sier hun.
Andelen der mottaket vet det har forekommet selvskading, er 13 prosent, og 3 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv, ifølge Fafo-rapporten.
– I det store bildet lever de aller fleste greit og har det fint. Vi kan ikke forvente at ungdom som bor på asylmottak skal trives, men det er bekymringsverdig at mange faller utenfor. Og mange er syke, sier hun.
Hun påpeker at mottakene skjøtter omsorgsansvaret på vegne av UDI og at relasjoner må fungere for at grunnleggende behov som mat, søvn, trygghet og et tilrettelagt helsetilbud skal komme på plass.
Sønsterudbråten roser UDI for å ha prøvd å ta noen hensyn, eksempelvis ved å utsette flytting noen ganger til skoleferier, men hun ser mye potensial på flytting, ikke minst ved nedleggelser av mottak.
UDI svarer
– Vi tar funnene i rapporten på alvor. Den har hjulpet UDI med å definere mer konkret hva god omsorg er overfor enslige mindreårige på et mottak. Det handler blant annet om regelmessige måltider, søvn, tette relasjoner til voksne, forutsigbarhet og ledelse, sier assisterende direktør i UDI, Birgitte Lange.
Seksjonssjef Knut Berntsen i UDI sier matpenger i for stor grad er forvaltet på egenhånd av ungdommer som trenger mer oppfølging på kosthold og at regelverket har vaert praktisert ulikt i mottakene.
Av tiltak nevner UDI midler til tre ekstra barnefaglige stillinger, 20 millioner til styrking av barnefaglig kompetanse i asylkjeden i 2017, intensivert samarbeid med barnevern- og helsesektoren og kunnskapsinnhenting på omsorg og oppfølging. UDI mener det ble funnet mindre vold og aggresjon enn ventet i rapporten.
Utfordringen har vaert omsorgsbegrepet, ifølge Lange.
–Det har vaert tolket noe forskjellig i mottakene, men det gjør vi noe med nå, sier hun.
– UDI holder nå på å gjennomgå regelverket og rutinene våre, og gjør organisatoriske grep for å forbedre det barnefaglige arbeidet, forteller Lange.