Drømmer om fast jobb på Rosenberg
STAVANGER: Rosenberg-laerlingene Anna Iversen og Lena Aanestad gleder seg til å ta fatt på Martin Lingearbeidet og håper på fast verftsjobb.
For Rosenberg WorleyParsons betyr prosjekter av Martin Linge-format at bedriften også kan ha et stabilt tilsig av laerlinger. For tiden er det inne rundt 50 laerlinger ved det tradisjonsrike verftet på Buøy, mange av dem håper at aktivitetsoppsvinget skal gi dem fast jobb.
I løpet av året skal Rosenberg fortsette oppbemanningen og sikter seg inn på en arbeidsstokk på rundt 1000 ansatte.
– Rosenberg ville vaert drømmen, helt klart. Jeg trives veldig godt, og arbeidsmiljøet er kjempebra. Vi har varierte arbeidsoppgaver, og jeg gleder meg til å starte arbeidsuken hver mandag, sier logistikkoperatør Lena Aanestad til Aftenbladet.
God stemning
Hun har bare et halvt år igjen av laerlingtiden ved Rosenberg, mens kollega Anna Iversen startet sin vei til fagbrev for et halvt år siden.
Også Iversen trekker fram det gode arbeidsmiljøet blant kolleger som spenner seg i aldersgruppen fra tidlig i 20-årene til slutten av 60-årene. Hun tror også at Martin Linge-jobben vil vaere viktig med tanke på å skaffe Rosenberg flere store oppdrag i tiden framover.
Stemningen er bra blant de Rosenberg-ansatte før de setter i gang med Martin Linge. Klubbleder Roy Inge Nilsen ved Rosenberg påpeker at slike symboltunge prosjekt gjør noe med humøret blant de ansatte.
– Blir det kakefeiring når dere nå setter i gang med jobben?
– Vi har jo kuttet så mye for å få disse jobbene at vi ikke har råd til kaker lenger, sier leder Roy Inge Nilsen i Rosenbergklubben og smiler godt, før han legger til:
– Folk gleder seg til å ta fatt på Martin Linge-jobben. Vi vet at dette er noe vi er gode til, og vi skal sørge for at det blir en stor suksess, slik at vi får den ut på feltet og at den kan settes i sikker produksjon, sier Nilsen.
Tjente på Dragados-feil Tidligere har Aftenbladet skrevet at tilstanden på Martin Linge-modulene også kan utløse merarbeid for Rosenberg som genererer inntekter. Rosenbergs jobb går ut på å forberede oppkobling på feltet. Da Ymeplattformen i sin tid kom inn til Rosenberg i 2010, ble det avdekket hele 23 000 feil bare på det elektriske anlegget på plattformen som var bygget i Abu Dhabi. Plattformen måtte senere skrotes.
Også da det spanske verftet Dragados i 2003 snappet Snøhvit-kontrakter framfor nesen på norske verft, var Rosenberg blant verftene som fikk mye arbeid med å rette opp feilene fra Spania. Dette skjedde etter at Statoil i 2003 valgte det spanske verftet Dragados for å bygge 1,5 milliarders-kontrakten med Snøhvit-lekteren og tilhørende prosessanlegg.
Totalt kom overskridelsene på Snøhvit-utbyggingen opp i 49,5 prosent, noe som i 2017-kroner tilsvarer 50 milliarder kroner.
Her ble blant andre Rosenberg veid og funnet for lette. Statoil hevdet at Dragados kunne levere 40 prosent rimeligere enn norske tilbud. Etterpå var Rosenberg blant de norske aktørene som fikk mer betaling for å rette feilene fra Spania enn verftet ville tjent på å ha vunnet anbudet.