Eni-sjefen avviser farlige feil på Goliat-plattformen
FORUS: For Eni Norgesjef Phillips Hemmens er det uaktuelt å produsere olje i Barentshavet på en plattform med farlige feil. Nå forteller han om tennkilder, olje og flaks – og et helt nytt verdispill.
På jakkeslaget har han en isbjørn-pin. Phillip Hemmens drømmer om en tur til Svalbard, men foreløpig må den administrerende direktøren i Eni Norge nøye seg med Forus.
Og så har han Goliat-plattformen i Barentshavet, 85 kilometer utenfor Hammerfest. Siden mars 2016 har Eni hatt ansvaret for den første oljeproduksjonen fra dette området. Flere mener at oljeselskapet startet opp produksjonen med en plattform med farlige feil.
Hemmens rister på hodet. Han vil på det sterkeste avvise at Eni ville gjort noe slikt.
– Nøkkelen for alt vi driver med, er sikker drift. Alle ansvarlige for oppstarten, og som signerte på at plattformen var sikker, forsvarer dette også i dag. Driften av Goliat er ikke basert på flaks, sier Hemmens, som tok over som administrerende direktør i Eni Norge i slutten av mai 2016.
Eni Norge-sjefen påpeker at det alt i alt har vaert få hendelser på oljeplattformen, med noen unntak for 2016. Da var det blant annet en alvorlig hendelse i august, hvor en nødgenerator ble overopphetet på grunn av feil på en ventil på kjølesystemet.
Og i juni samme år kunne en dekksarbeider omkommet da han fikk et ståltau i hodet.
– Det var en fryktelig ulykke. Heldigvis er han tilbake i jobb. Men dette er en type ulykke som kan skje hvor som helst hvor man opererer en vinsj. Den typen ulykke, som ikke har noe å gjøre med selve utstyret på Goliat, kan dessverre skje.
I rapporten til Petroleumstilsynet etter ulykken blir det pekt på mangler ved vinsjen, manglende risikovurdering, mangelfull kompetanse og opplaering. Granskningen avdekket flere regelbrudd, også at ulykken kunne vaert unngått. Petroleumstilsynet viser også til at de tidligere har påpekt noe av dette til Eni.
– Har du lest rapporten til Petroleumstilsynet? Hvordan kan du da si at dette kan skje hvor som helst, når rapporten konkluderer med en rekke mangler?
– Ja, jeg har lest rapporten. Og vi har endret det Petroleumstilsynet har bedt oss om å endre, og det aksepterer jeg. Men mitt poeng er at dette ikke spesifikt handler om Goliat.
– Myndighetene mener at det nettopp er Goliat-relatert, fordi ulykken skjedde som en følge av ulike mangler der?
– Du sier at Goliat er usikker. Jeg sier at dette kunne skjedd andre steder. Vi har tatt hensyn til alt Petroleumstilsynet har sagt, og vi gjør mer enn det, sier Hemmens.
Økt produksjon og verdispill Siden oppstarten i slutten av mars 2016 har Goliat-plattformen produsert i 60 prosent av tiden (såkalt oppetid). For norsk sokkel er gjennomsnittet 85 prosent. Siden gjenoppstarten i desember, kan Eni vise til en oppetid på 94 prosent.
Hemmens viser til at forklaringen på at produksjonen har vaert nede, var problemer med slangen som brukes til å losse oljen over på tankbåter.
–Slangen har skapt problemer for oss. Den skulle vare i sju år. Siden vi har hatt problemer med den, var vi ultraforsiktige for å unngå lekkasjer av olje. I januar i fjor byttet vi ut flere av delene på den, sier oljesjefen.
Hemmens får også en rekke tilbakemeldinger på at Goliat oppleves som en sikker plass å jobbe. Han viser til at HMS-statistikken viser at oljeplattformen leverte på snittet i 2016 og bedre i 2017.
– Dette er fakta. Vi har hatt en verdiprosess, og fått på plass respekt, åpenhet, tillit og dyktighet som våre verdier. Vi kurser våre ansatte i hva dette betyr, og har også fått laget et eget verdispill. Jeg ble fornøyd da jeg leste i en morgenrapport fra Goliat at selv om ansatte hadde mye å gjøre, hadde de likevel fått tid til å spille verdispillet en søndag. Med hjelp av verdiene skal vi minimere risiko, sier Hemmens.
Fant ingen tennkilde
Samtidig er det også fakta at Goliat-prosjektet de siste årene er blitt fulgt spesielt tett av Petroleumstilsynet. Aftenbladet har tidligere omtalt at tre av sju pålegg – en kraftig reaksjon fra myndighetene – i 2016 gikk til Eni og Goliat. I 2017 var det fire av ni. Så til tross for at Hemmens og Eni kan vise til god HMS-statistikk, har Goliat fått langt kraftigere kritikk fra norske myndigheter enn andre plattformer på norsk sokkel de siste årene. Og det toppet seg i en rapport fra Petroleumstilsynet i slutten av oktober 2017. Her får Eni kraftig kritikk - og det blir også påpekt at HMS-avvik ikke alltid blir registrert som avvik: y Svak styring og oppfølging
innen el-sikkerhet. y Flere forhold tilsynet tidligere har påpekt, og som Eni har gitt beskjed om skulle utbedres, er ikke blitt fulgt opp. Mangler blir registrert som lukket, uten at de er ordnet opp i. y Eni ga i forbindelse med oppstart av Goliat i mars
2016 beskjed om de hadde kontroll på tennkilder, i tråd med regelverket. Det stemmer ikke, viser Petroleumstilsynets gjennomgang i september 2017, halvannet år etter oppstart. y Feil og mangler knyttet til tennkildekontroll har stort omfang. y Tennkildekontroll har vaert en vedvarende utfordring under drift. y HMS-avvik ble ikke alltid registrert som avvik, eller registrert slik at de ikke trengte å bli behandlet som avvik. y Innen el-sikkerhet og ansvarshavende påpeker Petroleumstilsynet at Eni ikke følger regelverket, og har en omfattende liste med 23 punkter (fra a til w). Eni-sjef Hemmens aksepterer at Petroleumstilsynet har en jobb å gjøre med å passe på sikkerheten på sokkelen.
– De har en jobb å gjøre, og gjør den godt. Men essensielt her er at Petroleumstilsynet mente vi ikke kunne bevise integriteten til alle de eksplosjonssikre motorene om bord på plattformen. Da vi hadde sjekket litt over halvparten, var det feil ved 3,5 prosent av utstyret. Det gjør dem til en potensiell tennkilde, men bare hvis en annen sikkerhetsbarriere feiler.
I Eni drøftet de saken i over to dager, før ekspertene deres konkluderte med at det var sikkert å starte opp igjen Goliat i begynnelsen av oktober i fjor. Da reagerte Petroleumstilsynet med å stenge plattformen igjen, og krevde at Eni fullførte kartleggingen av potensielle tennkilder i de elektriske motorene.
– Da vi sjekket alle motorene, fant vi ingen tennkilde. Men vi kunne altså ikke bevise dette ved oppstart. For Eni er sikkerhet det aller viktigste. Vi vil ikke ha ansvaret for en oljekatastrofe på Goliat. Vi forstår hvor vi er, og at Barentshavet er et sårbart område. Vi vil aldri sette oljeproduksjon før miljøsikkerhet.
– Likevel forteller Aftenbladets kilder at plattformsjefen på Goliat var uenig i Enis vurdering, og nektet å starte opp produksjonen. Da dere likevel startet opp, sa plattformsjefen opp?
– Nei, det er ikke sant.
– Denne informasjonen stammer fra andre kilder.
– Plattformsjefen sluttet av personlige årsaker to dager før vi var ferdige med risikoanalysen før oppstarten. Jeg har en avtale med plattformsjefen om at vi ikke skal diskutere omstendighetene rundt hans oppsigelse. Men jeg avtal5e med plattformsjefen at gitt hans spesielle ansvar offshore, trengte han ikke jobbe i oppsigelsestiden. Vi sendte ut en annen plattformsjef, som sammen med en sikkerhetsrepresentant ikke hadde noe mot å starte opp. Petroleumstilsynet kan si at jeg tok feil, men jeg kan si at vi ikke fant noen tennkilde da vi gikk gjennom utstyret.
Lovet for mye
Bekymringer rundt det elektriske utstyret, hvor Eni altså fikk kraftig kritikk i en rapport fra oktober 2017, ble reist av Petroleumstilsynet allerede etter et besøk på Hyundai-verftet i Korea i Sør-Korea i 2012. Aftenbladets gjennomgang av møtereferat, interne Eni-dokument, brev til Petroleumstilsynet og rapporter viser at det elektriske systemet og elektrisk utstyr vaert en gjenganger når det gjelder oppfølgingen av Goliat-plattformen. Flere ganger er det blitt avdekket at feil blir registrert som rettet opp i, uten at de er det.
– Jeg har snakket med folk som var her i 2015. De er helt klare på