Er vi for naive?

KOMMENTAR: Det norske tilsynssystemet på norsk sokkel er basert på tillit og dialog. Men hva gjør vi når vi har å gjøre med selskaper som ikke respekterer dette?

En av de italienske prosjektlederne i Eni slo fast i et møte at «Eni bryr seg ikke om Norsok, hos oss har vi Eni-standard».

Alle plattformer på norsk sokkel skal bygges etter standarden Norsok, eller tilsvarende eller høyere standarder. Norsok er et prosjekt opprettet for å redusere tiden det tar å utvikle et prosjekt og holde kostnadene nede. Det skal også sørge for økt sikkerhet.

Aftenbladet har i en artikkelserie vist hvordan det italienske selskapet Eni ikke brydde seg om å følge disse spillereglene. Men heller valgte å skjule opplagte feil og mangler, og løy til norske myndigheter om at de hadde rettet opp feil.

– Jeg stusser over hvordan Petroleumstilsynet kunne gi tillatelse til drift av plattformen når de har fulgt prosjektet helt fra byggingen startet i Sør-Korea. Hvorfor grep de ikke inn og fikk dette på rett spor? spør en kilde.

Det er et godt spørsmål.

Tillit og dialog

Det norske systemet er bygget på tillit og dialog. Det er selskapene selv som har ansvaret for at alt er sikkert. Når Eni har fortalt Ptil at de har fikset feilene, stoler tilsynet på det. Det er sånn det har fungert i alle år.

Men Petroleumstilsynet avdekket ikke det som egentlig hadde utspilt seg i SørKorea. Eni fortalte ikke sannheten.

Petroleumstilsynet (Ptil) sier selv at de har brukt flere ressurser på Goliat og Eni enn på noen andre enkeltfelt på norsk sokkel.

«Eni har utfordret dette systemet, og vi har flere ganger vaert nødt til å bruke kraftigere virkemidler enn det vi vanligvis gjør. Vi mener imidlertid at regimet har bestått prøven», skriver Ptil i tilsvaret sitt.

Men har det virkelig bestått prøven? Hva med neste gang? Er norske myndigheter og Ptil naive når de tror at dette ikke kan skje med andre prosjekter og andre selskaper? Det har jo skjedd før, på Yme.

Mye skjult

I britiske domstoler er det full krangel mellom SBM, som bygde Yme-plattformen, og oljeselskapet Talisman, som skulle leie plattformen i Nordsjøen.

Rettsdokumenter Teknisk Ukeblad refererte til i fjor sommer ga et innblikk i uenighetene. Blant annet hevdet en prosjektleder for Yme i Talisman at SBM jobbet på en «totalt uplanlagt og dårlig definert måte», og at de hadde «fulgt opp ingeniørarbeid, innkjøp og konstruksjonsarbeid på en tilsvarende uplanlagt og kaotisk måte».

Ptil var på tilsyn på verftet i Abu Dhabi, der Yme ble bygget, i 2009. Da ga de operatør Talisman et pålegg, og pekte på en rekke avvik fra regelverket.

I pålegget heter det at «Ptil ser meget alvorlig på avvikene som er avdekket i dette tilsynet, spesielt tatt i betraktning av at samme avvik er påpekt tidligere, uten at nevneverdige tiltak er igangsatt».

Mye kan tyde på at heller ikke kanadiske Talisman brydde seg mye om Ptils represalier, og at de også skjulte ting. Plattformen kom til Norge med over 20.000 feil bare på det elektriske anlegget, og var i så dårlig stand at den til slutt måtte evakueres.

Yme er nå på Lutelandet i Sogn og Fjordane til opphogging.

«Mafia italiano»

Ole Andreas Engen, professor ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved Universitetet i Stavanger, ledet et utvalg som la fram en rapport i høst. Denne dannet grunnlag for stortingsmeldingen om offshore sikkerhet, som ble lagt fram i forrige uke.

«Omfattende endringer både i aktørbildet, i bemanningen i det enkelte selskap, i samarbeidsformer mellom selskap og arbeidsformer og teknologi, vil kunne utfordre dette tilsynsregimet», heter det i rapporten.

I rapporten skriver utvalget at forutsetningen for dagens tilsynsregime er at selskapene er «kompetente, og har evne og vilje til å ta ansvar for sin virksomhet slik regelverket krever».

Internt i Eni ble italienerne kalt for «mafia italiano». Det sier kanskje litt.

Norske myndigheter har siden 2005 hatt et mål om å øke antall selskaper på norsk sokkel. Det er Oljedirektoratet som prekvalifiserer disse, og gir dem tillatelse til å vaere enten operatør eller rettighetshaver, altså partner.

På denne listen er det selskaper fra hele verden.

Roy Erling Furre, HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe, forteller at gjennom arbeidet med tidligere rapporter har tema om hvilke selskaper som opererer på norsk sokkel kommet opp. Vet vi egentlig hvem de er? Forstår de godt nok norske forhold og norske standarder?

Harde i klypa

Det har vist seg i flere prosjekter der ting har gått galt, at det er i planleggingsfasen det har skåret seg. Enten det dreier seg om at selskapene ikke bryr seg om norske standarder eller om de ikke har nok kunnskap.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie oppfordret på fredag Ptil til å vaere «hardere i klypa».

Det hun mente var at tilsynet i noen tilfeller må sette inn tiltak på et tidligere tidspunkt enn de har gjort før.

Alternativet er mer detaljstyring og et tilsyn som er mer preget av inspeksjon og kontroll. Dette er det ingen som ønsker. Men i enkelte tilfeller er det kanskje nødvendig å gå inn med tilsyn og strengere virkemidler tidligere.

Vi kan ikke vaere naive når det er snakk om bruk av fellesskapets penger, og når det handler om folks sikkerhet. De fleste er kanskje til å stole på, men har vi virkelig full oversikt over hvem som er det og ikke?

Petroleumstilsynet avdekket ikke det som egentlig hadde utspilt seg i Sør-Korea. Eni fortalte ikke sannheten.