Lokale rikfolk tjener på forbrukslån
KREDITTLÅN: Etter første hele driftsår har den «lokale» forbruksbanken Instabank lånt ut 1,3 milliarder kroner til kundene. Et lite overskudd kan allerede plusses på egenkapitalen.
En rekke rikfolk i Rogaland står bak den ganske ferske forbruksbanken Instabank, etablert i midten av 2016.
Nordmenn er storforbrukere av usikrede forbrukslån til høy rente, og bankens vekst har vaert voldsom selv i et marked med stadig flere aktører.
Regnskapet for 2017 viser at banken hadde lånt ut hele 1,3 milliarder kroner til sin ca 8500 lånekunder. Dette er raske forbrukslån på under 500.000 kroner, innvilget umiddelbart på internett, uten sikkerhet og med en høy, effektiv rente.
Bankens tilbud er en utlånsrente på mellom 7 og 18 prosent. Snittet er 12,8 prosent rente.
Fornøyd banksjef
Banksjef Robert Berg bekrefter at banketableringen har gått over all forventning.
– Vi har fått enda flere kunder enn budsjettert, og etableringen har vaert svaert vellykket, sier Berg til Aftenbladet.
2017-tallene som ble presentert på generalforsamlingen for noen dager siden var oppløftende for bankens ledelse og aksjonaerer.
Netto utlån til kunder utgjorde 1,3 milliarder kroner, innskudd fra kunder beløp seg til 1,8 milliarder og egenkapitalen var på 282,7 millioner kroner. Resultatet etter skatt var på 2,3 millioner kroner og ble avsatt til økt egenkapital.
På aksjonaerlisten til banken står en rekke lokale rikfolk (se egen faktasak). Flest aksjer har «salatkongen» i Randaberg, Einar Mikal Hanasand:
– Ja, det er riktig at jeg investerte i Instabank. En viktig årsak var at Robert Berg skulle lede banken.
Mange Instabank-aksjonaerer fra vårt distrikt var aksjonaerer i Ya Bank – og tjente svaert gode penger der. Ya Bank ble etablert i 2007 og solgt til svenske Resurs Bank i 2015. Hanasand kunne cashe inn 70 millioner kroner.
Banksjef i Ya Bank var nettopp Robert Berg.
Mange om beinet
I dag er de to bankene konkurrenter. Men størst i klassen av forbrukslånbanker er Bank Norwegian. Banken med utgangspunkt i flyselskapet har hatt en formidabel vekst fra etableringen høsten 2007.
Andre konkurrenter er Komplett Bank, Monobank (etablert i Bergen i 2015) og Easybank. Sistnevnte ble etablert sommeren 2016 på restene av den kristne Verdibanken.
Av disse internettbankene er Instabank minst, men den vokser altså raskt.
– Det er vel grenser for hvor mange forbrukslån nordmenn vil ta opp. Er det fare for overetablering i markedet?
– Mange snakker om dette, og det er et godt poeng her hjemme i Norge. Derfor satser vi på det utenlandske markedet. Vi er allerede etablert i Finland med over 1000 kunder. Og vi har konkrete planer om å etablere oss i et annet nordisk land i slutten av 2018, sier banksjef Robert Berg.
– Sverige?
– Noen tror det, ja.
For lav aksjekurs Inngangsprisen til Instabank var 1,50 kr i 2016. Emisjonen ble raskt fulltegnet og kursen doblet seg, til tre kroner. Seinere har kursen sunket og bankens aksjer omsettes i dag for 2,10 kr.
– Dette har skjedd til tross for at vi driver svaert god butikk, og leverer overskudd. Årsaken til den lave kursen er nok mye negativ omtale av forbrukslån i norsk presse de siste par årene, sier Berg.
Det er Einar Hanasand helt enig i.
– Hva mener du en realistisk kurs er?
– Det er vanskelig å si, men kanskje burde kursen vaert 50 prosent høyere, sier Hanasand.
Tjene på fattige?
Med dagens kurs har Hanasand en urealisert gevinst i Instabank på ca 12 millioner kroner.
– En del av folkene som får slike kredittlån burde kanskje ikke fått banklån i det hele tatt. Er det ikke problematisk å tjene penger på folk som har dårlig råd?
– Her er det mye som blandes sammen. For det første er ingen tvunget til å ta opp slike lån. Og tallene viser jo at omtrent 97 prosent av lånekundene betaler tilbake som de skal. For å kunne styre din egen økonomi er det nødvendig med mange typer finansiering, og dette er én av dem, sier Hanasand.
Han har selv lånt veldig dyre penger da han etablerte seg på 1980- og 90-tallet.
– Instabank er en seriøs bank som behandler folk skikkelig. Så nei, jeg har ingen problemer med en slik investering, sier Hanasand.
For Hanasand er det også et viktig poeng at de store etablerte bankene har en mye større portefølje med dyre kredittlån enn nisjebankene.
– Hvis det er grovt å eie Instabank, så er det enda grovere å vaere eier i DnB, som jo er delvis statseid, sier Hanasand.