– Greit med tv i lunsjpausen
UIS: De fleste får spist opp maten sin, og det blir roligere i klasserommet med tv, mener professor Aud Berggraf Saebø. Per Henning Uppstad, professor i spesialpedagogikk, er helt uenig.
Aud Berggraf Saebø, professor emerita i drama ved UiS, mener det er helt greit at barna ser tv i lunsjpausen.
– Hovedargumentet er at de fleste får spist opp maten sin. Jeg har vaert i klasserom i årevis og ser at det blir en helt annen ro i spisepausen når barna ser tv. Det kan lett bli mye krangling når elevene ikke har et felles konsentrasjonspunkt, mener Saebø.
Hun stiller spørsmål ved om det egentlig er så mye skjermbruk i skolen som mange vil ha det til.
– Skolen kan ikke fikse alt –Min erfaring er at det ikke brukes så mye film i undervisningen. Og det som blir brukt, er nøye utvalgt og gir god laering.
Saebø mener diskusjonen baerer preg av holdingen om at skolen skal fikse alt.
– Det foreldrene ikke fikser, det skal skolen fikse. Dersom det er den totale skjermbruken som er problemet, burde barna kanskje bruke mindre skjerm hjemme, mener hun. et leserinnlegg i Aftenbladet der hun tok tv-tittingen under lunsjpausen i forsvar. Innlegget var et svar på en kommentar fra Per Henning Uppstad, professor i spesialpedagogikk ved Lesesenteret ved UiS.
Dannelse
Uppstad mener at dannelse og sosialisering er minst like viktig som utdannelse. Han skriver blant annet: «Sosialisering og kommunikasjon er stikkord. Likevel bruker vi spisefri, måltidet, til passiv skjermtitting. Der òg».
Videre mener han: «Dersom ett av problemene med dagens skole er at den reduserer eleven sin rolle til å vaere mottaker eller konsument, bidrar praksisen med skjerm i spisefri ikke til å motvirke dette. Dette innebaerer ikke en påstand om at skjerm i seg selv er negativt. Det handler kanskje mer om at vi ikke griper en mulighet».
30 minutter
Saebø er uenig og skriver i sitt motsvar:
«Jeg lurer på om dere som er kritiske til dette, har tenkt på: At 30 minutt ikke rekker til både å spise opp maten, laere at en ikke snakker med mat i munnen og samtidig delta i dialogiske klassesamtale»
Hun mener det er et langt større problem at mange laerere ikke utnytter de muligheter som ligger i elevenes daglige faglige arbeid til sosialisering og kommunikasjon.