Det blir faerre laerere enn antatt
SKOLE: Stavanger og Sandnes kommune er usikre på hvor mye penger de får fra staten til å ansette nye laerere. De frykter at de må omorganisere på skolene når den nye laerernormen trer i kraft til høsten.
– Vi jobber med å ansette nye laerere nå, og kan ikke vente til vi vet hva som kommer fra staten. Derfor jobber vi ut fra en nøktern modell der skolene blant annet må se på muligheten for å flytte laerere fra ett trinn til et annet, sier Jørn Pedersen, skolesjef i Stavanger.
Kunnskapsdepartementet beregnet at Stavanger ville trenge rundt 100 årsverk for å oppfylle laerernormen de borgerlige partiene ble enige om i budsjettavtalen i fjor høst. Det reelle tallet viser seg å vaere rundt 50 årsverk i 2018.
35 millioner
Skolesjefen anslår at dette
vil koste rundt 35 millioner kroner. En del av disse kronene håper kommunen å få gjennom penger som er satt av i revidert nasjonalbudsjett.
– Hvis vi ikke har økonomisk sikkerhet for å oppfylle laerernormen, blir det faerre hender på andre arbeidsoppgaver. Det er en utfordring i dette at økonomien er usikker, sier Pedersen.
Han mener imidlertid at laerernormen ikke løser alle utfordringer for skolen.
– Å få flere voksne inn i skolen har ikke nødvendigvis en positiv effekt på laering, utvikling og trivsel. Kompetansen er viktig, ikke bare antallet laerere, mener Pedersen.
Omorganisering i Sandnes
På de totalt 30 skolene i Sandnes trenger de per dags dato 17 laererstillinger for å innfri kravene i den forestående laerernormen. Kommunaldirektør for oppvekst og skole Pål Larsson har ikke fått informasjon om at det skal finansieres av staten, og har derfor informert rektorene i Sandnesskolen om at de må se på omorganisering av personellet på skolene.
– De skal se på hvordan skolene er organisert, slik at det er flest mulig laerere og nødvendigvis faerre andre yrkesgrupper. Det er viktig å presisere at det ikke blir oppsigelser, men en omorganisering, sier Larsson.
– Positivt overrasket
Han er positivt overrasket over at KrF uttaler at kommunen vil få midler fra staten til laerernormen, men sier at selv om midlene vil komme godt med, vil det trolig ikke vaere nok.
– Trolig vil det vil utgjøre rundt 2 millioner til høsten, og forhåpentligvis mer neste år, noe som vil gi oss mellom fem og seks laererstillinger med halvårseffekt. Vi trenger 17, sier han.
– Kommer dette til å endre måten dere tenker på rundt organiseringen?
– Vi må først se det via et formelt skriv før vi kan ta det du sier på fullt alvor. Men det er kjempepositivt om det følger øremerkede midler til normen. Det gir oss større mulighet for å nå målet, mener Larsson.
Noen barneskoler, saerlig store barneskoler, og de fleste av ungdomsskolene i Sandnes vil trenge flere laererstillinger som følge av normen. At det vil bli flere laerere og faerre andre yrkesgrupper ved skolene, mener Larsson i all hovedsak kan vaere riktig vei å gå.
– Om det er bedre med flere andre yrkesgrupper eller flere laerere er nok individuelt fra skole til skole, men jeg ønsker å satse på flest mulig laerere og det virker også til å vaere den retningen laerernormen går i, sier han.
– Trenger ikke skolene miljøterapeuter og andre yrkesgrupper inn i skolen?
– Selvfølgelig, men nå er denne laerernormen styrt mot først og fremst å ansette laerere og dermed faerre andre yrkesgrupper, sier han.
Larsson sier det er vanskelig å svare på om han er for denne laerernormen.
– Vi som kommune og skolene våre blir fratatt noe av friheten til å disponere ressursene på den måten vi ønsker. Nå får vi en statlig styring som sier hva vi skal gjøre. På den andre siden er det ingenting annet jeg heller vil enn at det skal vaere flere og nok laerere i skolen, sier han.
Overføre ressurser
Skolesjef i Sola John Askeland anslår at de trenger rundt sekssju årsverk for å oppfylle laerernormen, og mener dette vil koste 4–5 millioner kroner.
Randaberg, Strand og Klepp kommune opplyser at de trolig ikke vil trenge ekstra laerere i forbindelse med laerernormen.
Skuffet
Inger Haraldsen, leder i Utdanningsforbundet i Stavanger, sier at de er positive til laerernormen, men at den ikke vil gi utslag i like mange laerere som de trodde.
– Vi har fått tilbakemelding om at flere er skuffet fordi det ikke vil bli så mange laerere som man trodde. Vi er likevel fornøyd med at fordelingen skjer på skolenivå og ikke kommunenivå. Det sikrer at pengene ikke forsvinner fra det de egentlig skal brukes til, sier hun.