Skolen er usikker på hele normen

TRONES: Det blir flere laerere ved Trones skole, men totalt faerre ansatte. Rektor Inger Aarstad Bauge og kontaktlaerer Marte Nagell-Dahl frykter de vil se lite virkning av laerernormen i praksis.

– Velkommen til Trones skole, sier en høflig jente i skolegården.

Sola skinner, elevene roper og ler og ballene spretter rundt om på asfalten utenfor skoleinngangen. Inne på rektors kontor sitter rektor Inger Aarstad Bauge og holder på med forberedelser til den forestående laerernormen som skal tre i kraft fra høsten.

Ved Trones skole trenger de ifølge de nye retningslinjene tre nye pedagoger i 100 prosent stillinger. – Vi har en naturlig avgang på miljøarbeidere, og disse vil bli erstattet med pedagoger. Vi må heldigvis ikke omplassere noen, sier Aarstad Bauge.

– Negativ til sentralstyring Rektoren sier at skolen gjerne kunne tenkt seg å ha miljøterapeuter, men at laerernormen begrenser denne muligheten. Hun har et litt ambivalent forhold til hele laerernormen.

– Det er klart det er en styrke å få flere pedagogstillinger inn i skolen. Jeg er ikke alltid positiv til sentralstyring, og mener den enkelte skoles behov burde blitt tatt hensyn til i større grad. Det er ingen som kjenner skolene bedre enn de som sitter på skolen selv, sier hun.

– Dere vet vel egentlig lite om denne normen. Hva syns du om det?

– Det er vel egentlig skole i et nøtteskall. Det er mye som avgjøres politisk som vi må forholde oss til. Endringer kommer ofte brått på. Kvalitetsvurdering er ofte ikke gjort grundig på forhånd, slik jeg ser det. Det gjør det uforutsigbart. Det har vaert mye sparing i skolen i lange perioder, og den styres stramt. Det er positivt at laerernormen medfører flere pedagoger i skolen totalt sett. Målet er at dette gir elevene tettere pedagogisk oppfølging og økt laering, sier hun.

– Skjult pengeflyt

En del av laerernormen er at midlene som tidligere er blitt brukt på tidlig innsats, nå flyttes over til laerernormen. Aarstad Bauge mener dette er en skjult pengeflyt, og gjør skolen får en utfordring med å tydeliggjøre bruken av de pedagogene som kommer inn.

– Laerernormen definerer ikke hvilke fag laererne skal ha. I prinsippene for prosjektet tidlig innsats var dette styrt til undervisning i basisfagene. Når det er sagt, vil vi på skolen selvsagt prioritere å bruke pedagogene i basisfagene, sier hun.

Rektor får støtte fra laerer Marte Nagell-Dahl. Hun er i dag kontaktlaerer for klasse 6A, hvor hun har faglig aleneansvar for 27 elever. Hun mener selve laerernormen høres veldig fin ut i teorien, men at hun tviler på at de kommer til å se noe saerlig til den i praksis.

–Jeg tror ikke jeg kommer til å merke noe til den. Det skal ansettes tre ekstra laerere, men hvordan fordeles de? Vil det utgjør en time i uken per klasse? Det høres veldig flott og fint ut, men jeg tror ikke vi kommer til å merke det, sier Nagell-Dahl.

Faerre ansatte

Rektor påpeker at laerere er dyrere enn miljøarbeidere, og det gjør at laerernormen faktisk vil senke tallet på antall voksne ved skolen fra og med skolestart 2018.

– Det kan elevene tape på, mener laerer Nagell-Dahl.

– I dag har vi to voksne inne på 1. trinn. Det vil vi ikke kunne ha til høsten, og det kan få negative konsekvenser, sier rektoren.

Aarstad Bauge peker på at det er en paradoks at det i fremtiden vil vaere en periode med faerre laerere, etter at laererutdannelsen ble utvidet fra tre til fire år.

Trones skole er en av de største skolene i Sandnes, med rundt 520 elever og 110 ansatte.