Endelig er han tilbake

PLATE: Fem streite regler er pilarene for et etterlengtet comeback.

Josh T. Pearson: «The straight hits!» (Mute/Border)

I 1996 dannet Josh T. Pearson bandet Lift to Experience, som gikk i oppløsning rett etter debuten «The TexasJerusalem Crossroads» i 2001. Han forlot så Limestone County i Texas til fordel for Berlin og Paris.

Ti år senere kom omsider solodebuten «Last of the country gentlemen», som havnet på årsbeste-listene til magasiner som «Mojo», «Rolling Stone» og «Q». «Uncut» tok det med på sin liste over de 50 beste singer/ songwriter-platene gjennom tidene.

Sju nye år gikk. For å få hull på byllen, bestemte han seg for å skrive sanger ut fra fem grunnregler: Alle sangene må ha et vers, et refreng og en bro. Teksten må vaere på 16 linjer eller mindre. Sangene må ha ordet «straight» i tittelen. Tittelen må vaere på fire ord eller mindre. Men først og fremst er det sangen som er sjef. I løpet av tre dager hadde han ni låter klare, pluss en versjon av Jonathan Terrells «Damn straight». Sangene skulle gå rett på sak, slå direkte. Hit straight. Litt selvironisk vrir han på det til straight hits.

Den musikalske øvelsen har resultert i enkelte flotte kutt. Pearson stormer ut av startporten med «Straight to the top!», countrypønk med markant refreng og avbrekk, slik reglene er. Deretter følger «Straight at me», en vellykket låt i ethvert henseende. Den er tøff som bare det, har en flott oppbygning med både vakre partier og støy, og til og med litt plystring. «Give it to me straight» åpner skranglete likegyldig, men før jeg rekker å avskrive den, kommer tidenes barrefreng. You gotta give it to me straight, skråler koret. Tittelen bryter med fireordsregelen, men ingen regel uten unntak. Mot slutten får vi «A love song (You set me straight)» (der han omgår regelen). 6 minutter og 40 sekunder med pur nytelse.

Langt fra alt er like bra her, men det overskygges av glansen fra gullet.

Beste spor: «Straight at me», «Give it to me straight», «A love song (You set me straight)».