Frykter flere elever i spesialundervisningen

SKOLE: Jaerskolen mener den kan gjøre at kommuner og skoler vil arbeide for å få flere elever inn i spesialundervisningen.

Skolesjef i Gjesdal kommune, Jone Haarr, er bekymret for at hele laerernormen vil slå feil ut.

– Jeg er redd virkningen av laerernormen fort kan få motsatt effekt enn det som var målsettingen, sier han.

Gjesdal kommune utgjør sammen med Hå, Time og Klepp Jaerskolen. Haarr viser til professor i pedagogikk og medlem av regjeringens ekspertgruppe, Thomas Nordahl, som i forrige uke stilte seg meget kritisk til måten det blir drevet spesialundervisning på i dag, og ønsker å fjerne lovfestet rett til spesialundervisning.

– Forskjellene mellom kommunene er for stor. Kommunene som har jobbet med å få ned spesialundervisningen blir straffet fordi laerertettheten i ordinaer undervisning vil bli mye bedre sier han.

Frykter flere elever Laerernormen bygger på GSI-tallene (Norges offisielle oversikt over grunnskoleundervisning). Den ser på laerertettheten i ordinaer undervisning, og på alle laerertimer som blir gitt til elevene, minus spesialundervisning og saerskilt norskundervisning. Haarr frykter at laerernormen over tid kan få den effekten at kommuner og skoler vil arbeide for å få flere elever inn i spesialundervisningen.

– På den måten vil skolene få en dårligere laerertetthet i ordinaer undervisning, og dermed få tilført ekstra midler ut fra ny laerernormordning, sier Haarr. Han poengterer at regjeringen de siste årene har satset på såkalt tidlig innsats i 1.-4. klasse. Når den nye laerernormen skal innrettes, er en del av finansieringen av denne laerernormen tatt fra denne ordningen. Det mener Haarr blir helt feil.

– Setter vi inn tiltak i 1. og 2. klasse kan vi hjelpe 80 prosent. Setter vi inn de samme tiltakene i 5.-7. klasse kan vi hjelpe 20 prosent, sier Haarr.

– Så Gjesdal kommune er mot den nye laerernormen?

– Vi sier ikke at vi er for eller mot. Men den kan gå ut over tidlig innsats, og kan over tid gå ut over kommuner som har faerre elever i spesialundervisningen, mener Haarr.

Kan øke frafallet

– Så dette er urettferdig?

– Jeg sier ikke det er urettferdig, men virkningen av laerernormen kan få følger som nok ikke er tilsiktet, verken av de som styrer eller de som som eksperter.

– Hvilke følger kan dette få for elevene?

– Vi er opptatt av å ha en god laerertetthet, og jo tidligere i skoleløpet den er, jo bedre. I forbindelse med frafallsproblematikken i videregående skole kan de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og IKT gjøre at de beholder motet. Om en 1. eller 2. klassing sliter med lesing og ikke får nok hjelp, blir det en følgefeil som følger de resten av skoleløpet, og som igjen gir mindre mulighet til å fullføre videregående skole, mener han.

Ansvarlig for laerernormen for KrF, Hans Fredrik Grøvan, sier til Aftenbladet at han er kjent med innspillet til Jaerskolen. Han sier at normen har lagt til grunn at de med spesialundervisning og elever som har saerskilt norsk skal ekskluderes på grunn av frykten fra å frata de helt klare behov.

– Det er viktig for oss å forholde oss til elever med ordinaer undervisning

sitter slik at normen ikke skal bidra til mindre ressurser til elever med saerskilte behov. Jeg skjønner problemstillingen, men det må løses på en annen måte, sier han.

– Ingen skal tape

Grøvan sier at problemstillingen rundt omdisponering av midler fra tidlig innsats til laerernormen er noe de tar med seg videre, og påpeker at det ikke er laget noen ferdig fasit fra regjeringen sin side i forbindelse med normen.

– Det gjenstår noen spørsmål rundt hvordan dette skal gjøres, men vårt utgangspunkt er at ingen skal tape på dette. Midlene skal brukes på en måte som gjør at vi ikke får elever eller skoler som blir satt tilbake. Det er viktig for oss at ingen skal miste midler på grunn av laerernormen.

Jaerskolen har til sammen rundt 10.000 elever, og kommunene har nå laget en politisk sak til utvalgene i disse kommunene, med en høring til laerernormen.