Vestlandet har de åpneste kommunene i Norge

ÅPENHET: Kommunene på Vestlandet er mest åpne i Norge. Nord-Norges kommuner er de mest lukkede, viser ny undersøkelse.

Pressens offentlighetsutvalg har undersøkt åpenheten i landets 426 kommuner. Graden av åpenhet overfor befolkningen og pressen er målt ved å undersøke et 20-talls indikatorer på åpenhet. Høyest mulige skår er 30,5 poeng, laveste er minus 13 poeng. Den lille trøndelagskommunen Ørland viser seg å vaere den mest åpne i Norge (26 poeng), mens Kautokeino i Finnmark er landets mest lukkede (minus 6). Selv om det finnes flere svaert åpne kommuner, har større kommuner en tendens til å vaere åpnere enn mindre. Som ved forrige åpenhetsundersøkelse i 2011 er kommunene i Nord-Norge mest lukket i landet. Politisk er det en tendens at mer lukkede kommuner har Spordførere, mens Høyre-ordførere er mer åpne enn Ap-ordførere.

Finnøy på fylkestoppen Rogaland er såvidt over landssnittet, men er det mest lukkede av vestlandsfylkene. Rogaland har samtidig ingen kommuner i landets bunnsjikt – de 27 kommunene som skårer mindre enn 5 poeng.

I Rogaland gjør Finnøy det best (21 p), og er landets tolvte åpneste kommune. Deretter følger Bjerkreim, Gjesdal og Stavanger som er henholdsvis landets 19., 28. og 35. mest åpne kommune. På bunn i Rogaland ligger Time (9 p) og Suldal med 7 poeng og en 370. plass nasjonalt.

Beste fylke, bortsett fra Oslo, som er både kommune og fylke, er Sogn og Fjordane.

Blant storbyene kommer Kristiansand (22,5 poeng) best ut, fulgt av Bodø og Trondheim (begge 20). Oslos innsats (17) er nokså midt på treet. Stavanger (19 poeng) havnet på 35. plass i Norge, Sandnes (13,5) på en ikke fullt så imponerende 196. plass. Gjennomsnittet for alle kommuner er 12,9 poeng. Rogaland skåret 13,3 poeng. Ingen kommuner i Norge fikk toppskår: 30,5 poeng.

– Det viser at samtlige kommuner i Norge har forbedringspotensiale. Variasjonen kommunene i mellom er stor. Flertallet kan derfor bli betydelig åpnere bare ved å studere hva de gjør over kommunegrensa. Muligens må finnmarkingene reise litt lenger sør for å finne gode forbilder, sier Siri Gedde-Dahl, leder av Pressens offentlighetsutvalg.

Sletter postlistene

Hvor åpne kommunene er overfor innbyggere og presse, kan påvirke hvor demokratiske lokalsamfunnene blir. Ett av de mange målene på åpenhet er hvor enkelt det er å søke etter dokumenter og brev i kommunenes postjournal. Siden åpenhetsundersøkelsen i 2011 har de fleste kommunene fått elektronisk søkbare postjournaler. Det er likevel kritikkverdig at én av ti ikke har dette i 2018, mener Gedde-Dahl. Én av fem kommuner har ikke en søkbar postliste, og alt for mange har bare en enkel søkefunksjon, der man for eksempel bare kan søke på én og én dato. Det gjør det svaert tidkrevende å spore dokumenter tilbake i tid. Et flertall av kommunene har også som fast praksis å fjerne postlistene etter noen måneder. Kommune-Norges svake postjournaler skulle vaere helt unødvendig i 2018. De kunne f. eks. kopiert statens postjournalløsning (Einnsyn), hvor man kan gjøre avanserte søk etter dokumenter mange år tilbake i tid.

– Dette er skuffende. Spesielt det å fjerne postlister etter bare noen måneder svekker folks og pressens mulighet for innsyn kraftig, sier Gedde-Dahl.

Mørk krok i Kommune-Norge Undersøkelsen avdekker også at kommunale foretak og selskaper er «en mørk krok» i KommuneNorge. Sju av ti kommuner som er hovedeier i selskaper og foretak har ikke registrert styremedlemmer og ansatte i KS sitt styrevervregister. Og få av foretakene har postlister.

– Det er alvorlig at disse selskapene er så lite tilgjengelige, ettersom svaert mye viktig, kommunal virksomhet er flyttet ut i selskaper, sier Gedde-Dahl.

Andre funn i undersøkelsen: y Fire av ti gir ingen informasjon på sine hjemmesider om innbyggernes innsynsrett. y Fire av ti kommuner brukte mer enn lovens grense på tre dager på å besvare en innsynsbegjaering. y Nesten alle kommunene legger ut politiske dokumenter på nettet, men noen i seneste laget. y En av tre kommuner legger postliste-dokumenter som klikkbare filer på nett. y Rundt fire av ti har et søkbart byggesakssystem med fulltekstdokumenter på nett. y Hver femte kommuner har ikke kontaktdata til (flertallet av) kommunenes politikere liggende på nett. Artikkelforfatteren er medlem av Pressens offentlighetsutvalg og har deltatt i undersøkelsen.