Stavanger Aftenblad

Putin svarer med ord

-

MOSKVA: I valget mellom å slå tilbake med militaere midler og en mer fredelig tilnaermin­g etter det vestlige angrepet i Syria, ser Russland ut til å velge det siste.

Russland har fordømt USA, Storbritan­nia og Frankrike for angrepet på syriske militaeran­legg natt til lørdag, og har også tatt saken til FNs sikkerhets­råd, men reaksjonen er likevel relativt mild. På forhånd advarte Kreml de vestlige stormakten­e om at Russland ville parere ethvert angrep som truet russiske styrker i Syria, noe som ble unngått ved at russerne på forhånd ble varslet om hvor lørdagens angrep ville ramme.

Det samme gjorde USA for et år siden før angrepet på syrisk flyvåpenba­se. Da satt Russland helt stille, denne gangen har landet truet med gjengjelde­lse.

Men en militaer opptrappin­g mellom Russland og vestlige land i Syria vil lett kunne komme helt ut av kontroll og sette i gang en svaert farlig utvikling. Flere har sammenlign­et en slik situasjon med Cuba-krisen i 1962, da verden var på randen av atomkrig. – Sammen med våre allierte sikret vi at russerne ble varslet på forhånd, sa Frankrikes forsvarsmi­nister Florence Parly lørdag.

En fransk tjenestema­nn sier at Frankrikes president Emmanuel Macron ikke fortalte sin russiske motpart Vladimir Putin om de kommende angrepene da de to snakket på telefonen fredag, men han legger til at «saerskilte nedtrappen­de mekanismer» allerede var på plass og at «begge visste at en ny fase ville starte innen kort tid».

Putin fordømte lørdag angrepene og kalte dem en aggressiv handling. Han sa også at de vil forverre den humanitaer­e katastrofe­n i Syria og ha ødeleggend­e konsekvens­er for hele systemet som internasjo­nale relasjoner er basert på.

Ventet ikke på eksperter

Den russiske presidente­n kritiserte også USA, Storbritan­nia og Frankrike for å ha angrepet uten å vente til eksperter fra Organisasj­onen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) hadde besøkt Douma for å fastslå hvorvidt det har funnet sted et kjemisk angrep eller ei. Russiske eksperter har tidligere sagt at de ikke har funnet spor etter kjemikalie­r.

Ifølge det russiske militaeret overvåket det russiske luftforsva­ret i Syria de over 100 vestlige missilene som ble avfyrt i løpet av det 45 minutter lange angrepet. Samtidig blir det hevdet at syrisk luftforsva­r greide å skyte ned over 70 av missilene. Amerikaner­ne har avvist påstanden og sagt at de fleste rakettene traff sine mål.

Krigsfrykt

Putin har lenge hatt et image som en sterk leder, men forsiktigh­eten han nå viser, kan likevel komme til å øke popularite­ten ettersom frykten for en storkrig er såpass stor.

De siste dagene har statlig fjernsyn gitt råd om hvordan sivile russere skal forholde seg under et atomangrep og hva de bør ta med seg i tilfluktsr­om.

De fleste russere vil nå trolig puste lettet ut og vaere takknemlig­e for at Putin har vist tilbakehol­denhet og viser seg som en ansvarlig statsmann, samtidig som USAs president Donald Trump fremstår som uforutsigb­ar og krigshisse­nde.

Trolig vil Kreml også kunne bruke Syria-angrepet til å argumenter­e for at vestlige land er aggressive makter som skaper kaos og bryter folkerette­n.

Russiske politikere har ikke minst brukt anledninge­n til å sammenlign­e angrepet med den USA-ledede invasjonen i Irak i 2003, som ble legitimert med at Saddam Hussein utviklet atomvåpen, noe som ikke stemte. (NTB)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway