Hva kom først høna eller egget?
STAVANGER: Spørsmålet melder seg etter å ha studert forslag til ny sentrumsplan. Så langt vi kan se satser planen på at «eggene» skal komme først, i sum en dobling av aktiviteten i sentrum, naer 700.000 nye kvadratmeter.
Men hvorfor virksomheter skal velge Stavanger sentrum, det står det lite om. Det kan da ikke vaere nok å peke på tomter, love høy tomteutnyttelse og si vaer så god. Forresten har vi erfart at størst/ tettest/høyest ikke trekker folk. For å få virksomhet til sentrum mener vi to forhold er overordnet viktige: Sentrums saeregne miljø og dernest gode muligheter for å ta seg dit. Viktigst er miljøet, det er en konkurransefaktor vi er alene om. Det kompenserer for konkurransen fra m.a. Forus hvor et par hundretusen kvadratmeter står ledige og leiepriser er en tredjedel av hva som kreves i sentrum.
Bymiljø
Revidert planforslag som politikerne nå skal behandle, fokuserer noe mer på sentrums saeregne miljøkvaliteter enn tidligere forslag. Det er bra! Men fortsatt er planens hovedfokus ny bebyggelse med innslag av høyhus. Politikerne sa ja til 26 etasjer i Knud Holmsgate. Dette er visstnok senere redusert til 16 etasjer. Utbygger uttalte til Aftenbladet at så høye bygg vil skyggelegge naerområdet og forårsake sjenerende turbulens. Man påsto at alternativet vil vaere at ikke noe skjer i sentrum. Det ligger i dette at hensyn til sentrums hovedkvalitet, det saeregne, småskalige miljøet, ikke er forstått.
Pål Biørnstad, faglig leder i arkitektkontoret Lund og Slaatto, har i møter om sentrumsplanen, påpekt det paradoksale i at deler av sentrum utvikles etter modell av St. Olav, den absolutt dødeste og mest utrivelige delen av Stavanger sentrum. Vi deler fullt ut hans oppfatning. Fargegata og Kulturhuset på Sølvberget har vist oss hva som trekker folk – det er ikke antall etasjer.
Sentrumsfunksjoner utspilles primaert på 1. og 2. etasjeplan. Alle er enige om at miljøkvalitetene i sentrum er unike. Ingen har noe i mot at ledig areal utnyttes, heller ikke innslag av ny bebyggelse, så lenge hovedattraksjonen, selve bymiljøet forblir uforstyrret. Men for å stimulere til nyetablering kreves at det i forkant tilrettelegges gode atkomstmuligheter. Det tar sentrumsplanen for lett på.
Atkomst
Et sentrum i vekst er totalt avhengig av besøk. Nullvekstmålet for bruk av privatbil tilsier at det må satses på kollektivtransport, sykkel og gange. Her dreier det seg om regionens hovedsenter. Da vil bare en liten andel kunne nå sentrum med sykkel eller til fots.
Kollektivtransport står derfor helt sentralt. Vi hadde derfor ventet at Bussveiens møte med sentrum ville blitt en hovedsak i planen. Så er ikke tilfelle. Bussveien er lagt til Jernbaneveien. Alternativer er ikke utredet. Fra Jernbaneveien er det mer enn 500 meter å gå til Arneageren og vel en kilometer til Holmen, hvor planen åpner for utbygging. Sandnes fører Bussveien som en sentral livsnerve gjennom sentrum, og Bergen gjør tilsvarende med sin bybane. Det er nå sågar bestemt å la banen gå foran Bryggen. Problemstillingen har vaert om hensyn til en god trasé skulle trumfe hensyn til Bryggens status som Unesco World Heritage. En problemstilling ikke ulik det hensynet som tas til vår Domkirke, når politikerne stopper utredning av Bussvei over Domkirkeplassen.
Vi er overbevist om at i et levende sentrum må vi dele på plassen, kun det gir tilstrekkelig liv og røre. Naerhet er et «must» om et senter skal blomstre, men hvis ikke naerhet til kollektivtransport innbefattes, uteblir suksessen. Boliger og arbeidsplasser i sentrum er vel og bra, men kan ikke utgjøre mer enn en liten brøkdel av hva et regionsenter trenger av besøk.
Tid for ettertanke
Planprosessen og ikke minst Naeringsforeningens retorikk har etterlatt et inntrykk av at sentrums framtid avhenger av massivt byggeri i sentrum. Hensyn til dette har dessverre overskygget andre viktigere innsatsområder. Vi anbefaler at alternativer for Bussveiens møte med sentrum utredes, og at effekten av nye høyhus i vestre del av sentrum vurderes kritisk.