Fire faste + en fri fugl

PLATE: Da Gisle Myklebust Quartet lette etter en x-faktor til sin fjerde plate, fikk de med en ringrev med en uberegnelig koffert.

– Han har med den kofferten når han kommer. Bussen er to timer forsinka, men vi rigger oss til, så dukker nok både Per og kofferten opp, sier Gisle Myklebust.

Han sitter i Sola ruinkirke sammen med Rolf Hinderaker, Øystein Eldøy og Karsten Tillerli. Jazzkvartetten har holdt det gående i 20 år, og de siste årene har platene kommet ganske tett. Den fjerde utgivelsen markerer de med konsert i Sola ruinkirke, og «Per», som de venter på, heter Jørgensen til etternavn. Han er bergenser og i jazz-sammenheng mest kjent som «Jø» i trioen JøKleBa. Audun Kleive og Jon Balke er de to andre. Jørgensen spiller trompet, men han er på ingen måte fremmed for å plukke opp perkusjonsinstrumenter, synge og spille andre instrumenter.

– Vi måtte ha et lite løft. Da

One take

Jørgensen var lysten, og da ble det sånn. Etter godt forarbeid samlet den utvida kvartetten seg i studio. Teknisk delegert Øystein Eldøy satte på opptaket, og så spilte de. Det var en plan i bunn, men rikelig med frihet på toppen.

– Han hadde med seg en koffert med leketøy, og vi var med på leken, sier Myklebust.

I kofferten var det mye rart, blant annet klikkerter, som er trestykker man har mellom fingrene og lager lyd med. Trompet var en selvfølge, og den godeste Per Jørgensen bruker også stemmen en god del. Innad i kvartetten strides de om han synger tekst eller ikke, men de heller mot at han synger «Det svinger, det svinger» på en av låtene.

– Det var bare å sette på opptaket, telle opp, begynne og se hva som skjedde. Albumtittelen

70-tallet

– Vi har et sound etter alle disse årene. Per la seg på toppen, og da bryter vi automatisk litt med det vi er vant med, sier pianist Rolf Hinderaker.

Han har som regel holdt seg til pianoet, men denne gangen fant han fram en Fender Rhodes, et elektrisk pianoinstrument som var veldig mye brukt på 70-tallet. Og nettopp 70-tallet er retningen dette prosjektet tok.

– Rhodsen åpner opp for et litt annet lydbilde. Vi har tilpasset låtene og lydbildet litt etter det, sier Hinderaker.

– Og da dukket fløyta opp, og bassklarinetten. Så jo, det er noen nikk til 70-tallet på dette albumet, sier Myklebust.

– Det ble sånn, selv om det ikke var bevisst, sier Hinderaker.

Øystein Eldøy har sin egen teori om hvorfor det ble sånn.

– Vi kommer alle tilbake til den musikken vi hørte på da vi var dredongar. Noen ganger leter vi etter noe nytt, men det du ble fascinert av da du var ung, det dukker opp igjen.