– Det er ingen grunn til å skifte kurs
GOLIAT: Professor Ole Andreas Engen sier at den norske tilsynsmodellen fungerer etter hensikten, men Goliatsaken viser svakheten og hva som skjer dersom tilliten brytes.
– Det å gå rundt å tro at måten vi jobber på i Norge ukritisk kan overføres til verft i Asia eller andre steder, er i beste fall naivt og viser mangel på kulturforståelse, sier Ole Andreas Engen, professor ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved Universitetet i Stavanger.
Han sier han vet at tilsynsmyndighetene er opptatt av problemstillingen.
– Jeg synes likevel at det er viktig å diskutere hvordan det norske tilsynsregimet fungerer i en globalisert verden, sier Engen.
Feil og mangler
Aftenbladets gjennomgang av Goliat-skandalen har blant annet dokumentert at Goliat-lisensen med Eni og Statoil, samt verftet Hyundai var ansvarlige for at det ble signert dokumenter for verifikasjon av utstyr på plattformen som likevel viste seg ikke å stemme ved senere kontroller.
Engen sier det alltid vil vaere en utfordring med selskaper som er vant til andre reguleringsmodeller, men han tror likevel ikke at en mer kontrollerende og forfølgende tilsynspraksis er veien å gå. Med en mer «politi-basert» tilsynsmodell, tror Engen at selskapene vil ta mindre ansvar, noe som kan føre til et dårligere reguleringsregime og økt sikkerhetsfare.
– Den norske modellen fungerer etter hensikten, men den er basert på norske forhold, det er noe å vaere klar over når vi er ute andre steder, understreker Engen.
– Når vi også tidligere har sett at byggeprosjekter fra Asia har kommet til Norge fulle av feil og krever arbeidsutbedringer, blir verktøykassen da brukt godt nok av Petroleumstilsynet?
– Det er ikke opp til meg å dømme i enkeltsaker. Jeg konstaterer hvordan virkemidlene blir brukt, men også hva som ikke blir brukt. Men vi har vel antydet gjennom rapporter jeg har vaert med på tidligere at Petroleumstilsynet i noen tilfeller kunne vaert «hardere i klypa», for virkemidlene finnes i verktøykassen, sier Engen.
Robust, men krever tillit Engen trekker fram arenaer hvor oljebransjens trepartssamarbeid opererer, som sikkerhetsforum og regelverksforum, som åpenbare styrker i den tillitsbaserte modellen. En sentral forutsetning er at folk kjenner hverandre. I trepartssamarbeidet er det også stor kunnskap om forventningene som ligger i de ulike rollene for at partssamarbeidet skal fungere.
– Systemet er robust når tilliten er oppfylt. Når selskapet ikke er sitt ansvar bevisst og følger opp, og når terrenget ikke stemmer overens med kartet, blir systemet veldig sårbart, sier Engen.
Han mener at et system som er basert på tillit og hvor selskapene skal ha stor grad av ansvarsfølelse blir ødelagt dersom tilsynsmyndigheten stadig vekk griper inn og truer med pålegg.
– Dersom det tillitsbaserte systemet skal opprettholdes, må tilsynsmyndigheten også synlig vise at de har tillit til selskapene. Det betyr å gi dem tid til å rette opp feil og på den måten vise at de er sitt ansvar bevisst. Utfordringen er imidlertid å avgjør hvor lenge det skal ventes med å gripe inn når selskapene likevel ikke oppfyller forventningene som ligger i systemet, sier Engen.
Han minner også om at tilsynsmodellen er bygget på norsk arbeidskultur, hvor sjefen vet at når jobben settes i gang blir den også gjennomført.
Det norske tilsynsregimet står seg også sterkt sammenlignet med andre lands tilsynsmodeller, men den kan ikke uten videre eksporteres til utlandet.
– Den norske modellen skiller seg vesentlig fra den amerikanske og den britiske,. Spesielt den førstnevnte preges av en helt annen holdning til bøter og annen type straff som virkemiddel.
I fjor ledet Engen en arbeidsgruppe som på oppdrag fra Arbeidsog sosialdepartementet la fram en rapport om sikkerheten på norsk sokkel. Rapporten var en del av en Stortingsmeldingen som kom i begynnelsen av april i år.
Den overordnende konklusjonen i rapporten var at praksisen med dagens tilsynsregime er velfungerende, men for at det skal virke tilfredsstillende, er det avhengig av at de forskjellige partene har tillit til hverandre.