Programmet til Kammermusikkfestivalen smaker av fugl
FESTIVAL: Halve programmet til Kammermusikkfestivalen kretser rundt dyr og Debussy. – Resten er rein feel good fra topp folk, sier Christian Ihle Hadland.
– Vi skal mye innom fugler og dyr. Den sitronen har vi skvist skikkelig, og der er det mye å hente hvis du leter, sier Christian Ihle Hadland, som er kunstnerisk leder for Stavanger Kammermusikkfestival.
– Når du skal forbi det sjiktet med veldig kjente ting, da må du grave litt. Det finnes også verk som er kjente, men kompliserte, som kan gjøres. Utfordringen med et dyretema er at det er skrevet veldig mye korte stykker, gjerne totre minutter. Vi vil helst unngå for oppklippa programmer. Derfor har vi valgt ut de litt større biffene fra dyrene.
– Vi fant et helt fantastisk stykke, «Hvalens sang», fra 1971 av amerikaneren George Crumb. Jeg spilte det selv for en uke siden. Piano, fløyte, cello med lett mikrofonforsterking. Det han klarer å gjøre med de tre instrumentene for å få dem til å høres ut som hvalsang er helt forbløffende. Jeg hørte knapt selv hva jeg hørte. Du må ha en glassplate som legges på strengene og... nei, det er helt spesielt.
Under festivalen kan du også høre alt fra Camille Saint-Saëns «Dyrenes karneval», med løvemarsj, høns og haner, elefant, gjøk, kenguru og svaner, til «Fuglenes avgrunn» (Olivier Messiaen), Schuberts sprellende ørretkvintett, Heinrich Ignaz Franz von Bibers nattergaler, vaktler og frosker, til Edvard Griegs fugler.
Resten er feel good
Dyrene og Debussy holdt til halve programmet.
– Et dyretema gjør at vi finner fram ting som vi kanskje ellers ikke ville tenkt på. Debussy-jubileet må vi selvsagt markere. Resten tok vi etter feel good-metoden. Vil vi høre dette? Ja, da bruker vi det. Vil vi ha med den artisten? Ja, da er hun med.
På piano vil 70-årsjubilanten Håkon Austbø vaere å høre. I tillegg skal Yejin Gil og kunstnerisk leder Christian Ihle Hadland har en rekke programposter.
– Og folk vil ha vokalister. Det er en gjenganger. Vi byr selvsagt på det også, sier Ihle Hadland, og setter en strek under New York Polyphony.
– Denne mannskvartetten skal gjøre mye renessansemusikk og tidligbarokk, 1300–1600, og noen få nye ting.
Faste folk, og noen nye?
Ihle Hadland trekker også fram Maxwell String Quartet fra Skottland og Norges eget Oslo Kammerakademi som to ensembler han mener folk bør sette et utropstegn bak.
– Maxwell String Quartet seg ut som bryggesjauere, men de spiller fantastisk. Disse gruppene med sine programmer. Det er virkelig noe å få med seg.
Festivalsjef Katrine Lilleland, tror de har satt sammen et program som kan treffe de fleste.
– Vi har alt fra tango og skotske folketoner til Mozart og Beeethoven. Vi skal ha to familiekonserter og et prgram i fargegaten. Vårt faste publikum skal få sitt, men vi håper også å treffe noen av dem som ikke er like bevandret i det klassiske.