Omsider opp av sofaen

PLATE: Stavangerbandet har tatt seg god tid med debuten.

Supersofa: «Bensin» (Sofa Plateproduksjon)

Supersofa startet i 2011, og etter hvert kom singlene «Djevel no», «En god mann», «Politi» og «Detektiv». Dermed har vi også halve debutalbumet. En fin overraskelse er åpningen «Eventyr», der Hanne Vasshus er duettpartner med Bård Nygaard Sandnes. Han er ingen dårlig vokalist, men Vasshus gjør uansett ting bedre. Saerlig når hun inviterer til et eventyr der vi leker oss som ville dyr. Mannspersonen er likevel skeptisk, ka e det hon ve ha deg te.

Om ikke dette siste lyder stavangersk, er det fordi Sandnes synger på bergensk. Han tar seg også av trommene, mens Tore Svaeren spiller bass. Gitarister er Andreas Hjelle og Tormod Eikill. Produsent er Inge Engelsvold. Rock med tendenser av progrock og tung pop, kaller de det selv. Det fungerer fint på tungt seigflytende «Ingen vet». «Hon vil slåss» har en luftigere innpakning, med et Pink Floyd-løft i refrenget. «Politi» er heller ikke ille, men jeg hadde trolig likt denne bedre i 1978 enn jeg gjør i dag. Retro kan vaere bra, men bør ikke føles utdatert.

«En god mann» er mer tidløs og har ikke tapt seg siden den ble utgitt for to år siden. En melankolsk låt, fint understreket av gitarspillet. «Djevel no» har en god oppbygning, men fortjener den tre år gamle sangen en plass på debutalbumet? «Detektiv» er langt mer umiddelbar, i det minste idet refrenget setter inn: Eg elsker tanken på at du kommer etter meg, at du tok deg bryet. Dessuten er James Bond-bassen herlig koblet opp mot teksten om forfølgelse til andre land. Det føles nesten for galt å avslutte denne etter tre minutter og 16 sekunder. På den annen siden er det en perfekt popsingel-lengde.

Supersofa avslutter med «Sørgedans», en stillferdig sang om et selvmord. Svaert personlig, nesten påtrengende direkte.

Alt i alt noe fine kutt, pluss noen sanger de kanskje burde gitt slipp på.

Beste spor: «Eventyr», «En god mann», «Detektiv».