Biblioteket i de falske nyhetenes tid
KRONIKK: Når Sølvberget inviterer en av Skandinavias beste nettjournalister til å snakke om kildekritikk, går det inn i bibliotekets lange tradisjon for folkeopplysning. Det er bibliotekenes soleklare oppgave å gjøre folk til kritiske brukere av digitale tjenester.
I går fikk 350 skoleelever treffe den svenske journalisten Jack Werner på Sølvberget i Stavanger, for å laere hvordan de blir smartere brukere av internett og sosiale medier.
Jack Werner har spesialisert seg i å avsløre falske nyheter («fake news»). I 2014 fikk han sammen med to kolleger den svenske journalistprisen for å ha startet Viralgranskaren, som går nettfenomener naermere etter i sømmene. «De har skapt en genial metode for å avsløre hva som er myte og hva som er virkelighet i den virale verden», het det i juryens begrunnelse.
Viralgranskaren er en del av gratisavisen Metro, og har også blitt kåret til «Årets folkeopplyser» av foreningen Vetenskap och folkbildning i Sverige.
Jack Werner er i dag frilansjournalist og forfatter, og aktuell med boken «Ja skiter i att det är fejk det är förjävligt ändå», om myter på nettet, feilaktige fortellinger og viktigheten av kildekritikk.
Opplysning fører til vekst
Vi gleder oss til å høre mer om Werners metoder på Sølvberget. I dag, lørdag 21. april inviterer vi byens befolkning til foredrag med ham. Når Sølvberget inviterer en av Skandinavias beste nettjournalister til å snakke om kildekritikk, går det inn i bibliotekets lange tradisjon for folkeopplysning.
Tradisjonelt sett har bibliotekarene jobbet med folkeopplysning ved å tilby en boksamling som er nøye vurdert etter kvalitetskriterier. Boksamlingen er et gjennomarbeidet utvalg av litteratur om ulike tema. Det er dette som har vaert bibliotekenes egenkapital siden starten.
Bibliotekene var fra starten av et demokratiserende og samfunnsbyggende prosjekt. Impulsene utenfra fortalte oss at en opplyst befolkning var en av de viktigste forutsetningene for videre vekst og velstand i samfunnet.
Hvor kommer informasjonen fra?
En opplyst allmennhet er like viktig for samfunnet i dag som den var da Stavanger fikk sitt bibliotek i 1885. Hovedforskjellen er at i en tid der alle enkelt kan shoppe rundt i den digitale informasjonsjungelen, er det viktigere enn noen gang å forstå hvor informasjonen kommer fra.
Falske nyheter og sosiale mediers tilgang på enorme mengder data om vanlige menneskers liv har de siste årene vokst fra noe som mange var urolige for, til noe som kan vaere med på å manipulere demokratiske valg.
Cambridge Analytica-skandalen, hvor innsamlede Facebook-data om millioner av brukere ble benyttet til målrettet påvirkning av velgergrupper i det amerikanske presidentvalget, er neppe den siste i sitt slag. «Falske nyheter» ble kåret til årets nyord av Språkrådet i 2017. Få vil protestere mot det.
Aktører som Facebook (sosialt medium) og Google (søk) er tilnaermet enerådende på sine felt. 85 prosent av alle nordmenn har Facebook-profil. Ni av ti nettsøk skjer i Google. Facebook eier bildedelingstjenesten Instagram, og Google eier filmnettstedet YouTube. Det er bibliotekenes soleklare oppgave å gjøre folk til kritiske brukere av tjenestene som omslutter våre digitale liv.
Kildekritikken kommer
Det offentlige Norge digitaliseres i rekordfart. Lenge har dette handlet mest om å skape en digitalt kompetent befolkning. Innsatsen har vaert fokusert på å få flest mulig til å bruke digitale verktøy i hverdagen for å effektivisere det offentlige tilbudet.
Det som hittil ikke har lykkes like godt, er å skape en befolkning med god digital dømmekraft. Offentligheten fragmenteres. Vi samles ikke lenger rundt en håndfull informasjonskanaler, men kan velge vårt eget nyhetsbilde. Da er det viktigere enn noen gang å gi folk verktøy til å navigere i dette farvannet.
For selv om vi har tilgang til all verdens informasjon fra mobiltelefonene våre, er ikke bibliotekene mindre relevante av den grunn. Bibliotekets samfunnsoppdrag forskyver seg. Der bibliotekene før var en dørvokter til informasjonen, har publikum i dag døgnåpen tilgang til den hjemmefra. De store, fysiske boksamlingenes tid er forbi på biblioteket.
Å veilede i den digitale hverdagen er heldigvis en oppgave vi deler med flere, ikke minst skolen. Kildekritikk og nettvett er en del av laereplanen fra tidlig alder, og Sølvberget kommer til å tilby kurs i kildekritikk til klasser vi har på besøk. Vi er optimister på vegne av de oppvoksende digitale urinnvånerne.
Aktiv formidling
Bibliotekene har tatt steget fra å stille samlingen til disposisjon til å drive aktiv kunnskaps- og litteraturformidling. Men selv om mye har forandret seg siden 1885, har Sølvbergets bibliotekarer og formidlere det samme demokratiserende formålet som alltid: Å skape en opplyst, kritisk befolkning, med metoder tilpasset sin tid.
Sølvbergets bibliotekarer og formidlere har det samme demokratiserende formålet som alltid: Å skape en opplyst, kritisk befolkning, med metoder tilpasset sin tid.