Det er ikke velgerne som har sviktet arbeiderbevegelsen
POLITIKK: De siste meningsmålingene tyder på at velgerne har forstått at nettopp i en lyseblå helhetspolitikk er det mest positive i de andre politiske fargenyansene tatt med.
Disse velgerne innser at alternativet til totalfredning og totalforbud ikke er rovdrift og kreftenes frie spill, men ansvarlig utnyttelse av frihet innenfor grenser som er satt av hensyn til de svake og til fellesskapet. De innser at Norge ikke er byer eller bygder, men godt og vel fem millioner mennesker som virker og bor i byer og bygder.
Rikdommen ligger i mangfoldet
De innser at menneskelig likeverd ikke fremmes ved å prøve å gjøre alt og alle likest mulig, ved å utviske forskjeller og utarbeide «normaler» for hva ulike kjønn, de ulike alderstrinn og de forskjellige sosial– og yrkesgrupper bør foretrekke, bør gjøre. Virkelig likeverd fremmes når man erkjenner at det er i mangfoldet rikdommen ligger, og derfor bevisst arbeider for at stadig flere får reell muligheter til å utdanne seg, dyktiggjøre seg for å virke i roller de har forutsetninger for og vil trives i. Stadig flere innser heldigvis at problemer lettest vil finne sin løsning, og at mulighetene best vil bli utnyttet i et samfunn preget av samspill mellom mennesker, ikke kamp mellom grupper. Og det er derfor stadig flere slutter opp om Høyre.
Reelt demokrati forutsetter aktive samfunnsborgere, som selv blir betrodd retten til og pålagt ansvaret for å treffe avgjørelser i saker som først og fremst angår dem selv.
Gjort det lettere å se forskjellen
Når Ap går tilbake og Høyre fram, er nok den naturlige forklaringen å finne i velgernes sammenligning av resultatene av sosialistisk politikk og det borgerlige alternativet. Vi går frem på våre egne politiske premisser, men anskuelsesundervisningen i hva en konsekvent oppsamling av makt på offentlige hender over år fører til, har gjort det lettere å se forskjellen.
Skifte av parti behøver slett ikke å bety at folk har endret grunnholdning eller mål for samfunnsutviklingen. Like ofte bygger det på at partiene distanserer seg fra velgerne sine enten ved kursendringer, eller ved å unnlate å foreta kurskorreksjoner når det viser seg av resultatene av politiske vedtak blir annerledes enn man forutsatte, eller rett og slett at verden har forandret seg.
Overgangen fra Ap til Høyre har nok for mange ikke vaert lett. Barrieren synes uoverstigelig inntil utviklingen selv – inntil det levende livet gjorde klart for dem at deres mål og Høyres mål i hovedsak er de samme. Det gjelder forutsetningen for en god helseomsorg, trygge arbeidsplasser, en god skole, en familiepolitikk som øker familiens handlefrihet, retten til å eie og disponere over egen eiendom, men ikke minst hvor grensen bør gå mellom det offentliges og den enkeltes innflytelse.
Feil medisin
Arbeidsfolk har innsett at det de trodde var en politikk som tok vare på deres interesser, viser seg å vaere det stikk motsatte. Dette kommer tydelig fram i skattepolitikken. Det sosialdemokratiske skattesystemet som vil øke skattene og flå de såkalte rike – som viste seg å vaere arbeidsfolks velgjørere og arbeidsgivere – i en tid da landet stod foran den største omstillingen i nyere tid, ble rett og slett feil medisin. Høyre vil ikke øke skattene på arbeidsplasser, men lette trykket på beskatning av arbeidende kapital. Nei, det er ikke velgerne som har sviktet arbeiderbevegelsen. Det var de sittende forvalterne av denne bevegelsen som sviktet sine tilhengere.