UiS-professor kritisk til nedbyggingen av norske verft
STAVANGER: På 2000-tallet tjente Rosenberg mer på å rette opp feil fra Dragados-verftet i Spania enn om verftet selv hadde vunnet anbudet for selve jobben. – Glemte vi kvalitetene til de norske verftene? spør professor Marie Smith-Solbakken.
– Det norske internkontrollsystemet er bygget på høyt kvalifisert arbeidskraft. I møte med en kultur med helt andre styringssystemer, arbeidstakermedvirkning og ledelseskultur, syns jeg det er grunn til å spørre om den norske modellen og tilsynsregimet egentlig passer inn i en globalisert verden som norske plattforprosjekter møter ved verft i for eksempel Sør-Korea, sier oljehistoriker Marie SmithSolbakken til Aftenbladet.
Hun er professor i historie ved Universitetet i Stavanger og har i en årrekke forsket på oljehistorie.
Kampen mot Dragados
I Aftenbladets arbeid med Goliat-skandalen, har det kommet fram mange eksempler på at norske prosjektarbeidere påpekte arbeidsfeil som ble utført av verftsarbeidere i Asia underveis.
Men så raskt de snudde ryggen til og gikk videre, ble arbeidsprosessene – som altså var feil – fortsatt, fordi det var det som sto på tegningen.
– Når feil påpekes i arbeidsprosessen ved asiatiske verft, er det ikke nødvendigvis høyde for at justeringer gjøres i et system hvor arbeidstakere reduseres til utførere og ikke medvirkere. Dette bryter med norsk fagarbeidertradisjon, sier Smith-Solbakken.
Denne åpenbare kulturkollisjonen mellom norske industritradisjoner, arbeidstakermedvirkning og arbeidskulturer og asiatiske, rigide, hierarkiske tradisjoner, mener Smith-Solbakken kan ha blitt undervurdert da oljeselskapene valgte å sende plattformprosjekter til utlandet.
En av de første store symbolkampene som ble kjempet fra norske verft, var ikke minst da Statoil i 2003 valgte det spanske verftet Dragados til å bygge 1,5 milliarders-kontrakten med Snøhvit-lekteren med tilhørende prosessanlegg. Totalt kom overskridelsene på Snøhvit-utbyggingen opp i 49,5 prosent, noe som i 2017-kroner tilsvarte 50 milliarder kroner.
Her ble blant andre Rosenberg Verft i Stavanger veid og funnet for lette. Statoil hevdet at Dragados kunne levere 40 prosent rimeligere enn norske tilbud. Etterpå var Rosenberg blant de norske aktørene som fikk mer betaling for å rette feilene fra Spania enn verftet ville tjent på å ha vunnet anbudet.
En rapport fra analysebyrået Rystad Energy tidligere i år viste at de totale merkostnadene fra plattformprosjekter i Asia i perioden 2009 og 2013, lå på 70 milliarder kroner sammenlignet med leveringer fra norske verft. Sluttregningen fra asiatiske verft ble i gjennomsnitt 75 prosent høyere.
Taktskifte med EØS-avtalen Oljehistoriker Smith-Solbakken mener EØS-avtalen, som trådte i kraft i 1994, manifesterer det store taktskiftet for norsk verftsindustri. Etter EØS-avtalen var det ikke lenger rent teknisk mulig å gi vekk kontrakter til norske verft i et åpent, internasjonalt anbudsmarked.
– Norge hadde et internkontrollsystem som hvilte på trepartsmodellen. Det var en god historie som var et konkurransefortrinn, sier hun. og legger til trepartsmodellen ble svekket med EØS-avtalen, samtidig tror hun avtalen gjorde at de norske styringssystemene ikke ble tillagt tilstrekkelig vekt.
– Samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og tilsynsmyndigheter ga en kvalitetskontroll som involverte alle uansett posisjon. Dette sikret at vi fanget opp feil og mangler langt mer effektivt enn i mange andre land, påpeker Smith Solbakken.
Videre sier hun at Norge har tapt både penger og kompetanse på nedbyggingen av verftsindustrien som skjedde utover 1990-årene. Dermed forsvant også deler av kunnskapen vi hadde innenfor komplekse oljeplattformer.
Hun mener det er grunn til å spørre seg om politikerne egentlig kjente til viktigheten av denne kompetansen og konkurransefordelen til norsk verftsindustri.
– Nedbyggingen av norske verft har vaert et stort tap. Betydningen av den norske modellen ble undervurdert. I ettertid er det bittert å se resultatet av Asiaprosjekter som Yme og Goliat. Globaliseringen gikk på bekostning av norske arbeidsplasser, kompetanse og industri. Dette har vi tapt på, sier Smith-Solbakken.