Vi kan skape ei haldningsendring

MILJØ: Nei, vi reddar verken kvalen eller anna meir eller mindre intelligent liv berre ved å stoppe sal av heliumballongar 17. mai, kaste tyggisen i bosset eller intimt søppel der det visseleg høyrer heime, men vi kan vere med å skape ei haldningsendring.

Dei fleste av oss i dag kan gå med på kjeldesortering og ein reduksjon i forbruket, så sant det er lagt til rettes for sånt. Når kommunar og nasjonar legg føringane, følgjer folk med, noko som viser igjen med fargerike avfallsdunkar for ulikt søppel, aukande omsetning av el-bilar/-syklar og ordningar som Hjem-Jobb-Hjem. Det har blitt moderne å vere naturvenleg, om enn ikkje blant alle i den populistiske eller klima-fornektande leiren.

Harald Birkevold har i onsdagens kronikk (25. april) rett i at det i det store bildet hjelper lite med små drypp, som nemnt ovafor. Skal det monne globalt, må alle gå med på drastiske tiltak som vil påverke kvardagen i større grad enn vi kanskje ønskjer.

Blir langt merke til

Det er dessverre dei faerraste villege til – enno. Då er spørsmålet: Skal vi berre gi blaffen, fordi det ikkje hjelper å handle lokalt? Eller skal vi som er over gjennomsnittet opptekne av miljø, gjere våre medborgarar oppmerksame på kva ein kan gjere kvar dag, heile året, nettopp med stadige små drypp?

Eg har tru på at mange små påminningar, i yttarste konsekvens forbod, vil endre folk sine brukarvanar. Sånt blir lagt merke til blant våre folkevalde og i naeringslivet.

Skal vi handle som strutsen?

Spesielt er det positivt å registrere at det blant neste generasjon politikarar – der vi finn framtidas stats- og utanriksministrar med potensiell global påverknadskraft – finst fleire som har sterkare miljøengasjement enn dagens politikarar. Då byrjar vi å snakke! Det kan hende det er for seint, men skal vi handle som strutsen eller det intelligente vesenet på to bein som vi opphavleg var meint som?