Netflix’ første nordiske serie kan nå ut til 125 millioner
SCI FI-SERIE: Hva skjer med menneskene når alt vi kjenner i samfunnet blir borte? Dette er et av spørsmålene som utforskes i danske storserien «The Rain», hvor et vannbåret virus utrydder mesteparten av befolkningen.
I regnvåte København henger store bannere med reklame for «The Rain», den store, danske sci fi-serien som har premiere i denne uka. Men i motsetning til det heller harmløse regnet som sørger for å holde liv i den danske hovedstadens paraplyselgere, er regnet som har gitt navn til serien i aller høyeste grad dødelig. Etter en kort prolog fra vår tid møter vi seriens hovedpersoner, søskenparet Simone og Rasmus, igjen noen år etter at katastrofen inntraff. Etter å ha tilbrakt flere år i en underjordisk bunker, slår de seg sammen med en annen gruppe overlevende, og forsøker å orientere seg i en verden hvor ingenting er slik de husker.
– Privilegerte skandinaver
– Ideen til serien oppsto fordi vi begynte å snakke om at vi i Skandinavia har en forestilling om at samfunnet vårt fungerer riktig godt. Vi har et sikkerhetsnett som fanger opp folk som trår feil, vi har mange privilegier, og vi har også en sterk oppfatning om at den måten vi gjør ting på, er den riktige. Så begynte vi å snakke om hva som ville ha skjedd hvis alt dette forsvant, sier Jannik Tai Mosholt, som har skapt serien sammen med Christian Potalivo.
– Vi som har vokst opp i Skandinavia har bare vaert heldige som er født i denne delen av verden. Men ofte tar man disse tingene for gitt, slår seg på brystet og sier at vi er gode og ordentlige mennesker som passer på hverandre. Det er en interessant øvelse å spørre hva som skjer hvis systemet forsvinner over natten. Hvor lenge vil vi passe på hverandre, og når begynner vi å bare passe på oss selv? Det var spesielt gøy å bruke unge mennesker i de sentrale rollene. De er jo i en situasjon hvor de skal definere seg selv på en helt annen måte enn en på 55. Det var gøy å blande de to tingene, at man skal finne ut av hvem man er, men man skal gjøre det i en verden hvor man ikke kan speile hva som er riktig og galt, legger Potalivo til.
Netflix slipper til det smale Han har tidligere blant annet produsert tre sesonger av krimserien «Dicte», mens Mosholt har serier som «Borgen» og «Bedrag» på cv-en. Ganske langt ifra den postapokalyptiske settingen i «The Rain», med andre ord, og dette er også grunnen til at de lager serien for Netflix, ikke en av de store, nasjonale kringkasterne.
– Hvis man skal lage dramaserier for TV2 eller DR, skal vi ha minimum en million seere, noe som jo er riktig mye i et land med fem millioner innbyggere. Dermed er det en del serier vi fra begynnelsen vet at ikke er brede nok. Da vi kom på denne ideen, visste vi at vi ville lage den i Danmark, og så fant vi ut at Netflix var på utgikk etter noe som dette, sier Mosholt.
Paradoksalt nok kan altså dette føre til at serien når ut til langt flere enn den ville ha gjort om den ble laget for DR eller TV2. Den lanseres i 190 land, til 125 millioner abonnenter. Potalivo merker at interessen for å jobbe med internasjonale aktører som Netflix er økende i danske produksjonsmiljøer. «The Rain» blir i så måte en slags prøvekanin, det er den første nordiske såkalte originalserien fra Netflix.
– Filmmiljøene blomstrer
– Man har fått en kjaerkommen mulighet til å lage flere historier og annerledes historier. Det fører til at filmmiljøene blomstrer og bygger videre på at det vi har vaert gode på i mange år. Men det er klart det er overveldende at vi skal lansere en serie for så mange potensielle seere. Det er ikke til å legge skjul på at sommerfuglene har begynt å romstere litt i magen, sier Potalivo.
– Da den norske serien «Lykkeland» hadde premiere i Cannes i forrige måned, fortalte produsent Synnøve Hørsdal at internasjonale innkjøpere kunne vaere litt konservative og helst ville kjøpe krimserier fra nordiske land. Opplever dere at tiden begynner å bli moden for noe annet?
– Det korte svaret er ja. Men jeg forstår fullstendig scenariet. Alt går i faser i denne bransjen. Nå tror jeg vi ser en naturlig utvikling som er nødvendig for at vi ikke skal gå i stå. Jeg forstår godt at det kan vaere skepsis fra den kommersielle siden, men hvis vi bare fortsetter å lage gode serier og hvis denne og «Lykkeland» blir en suksess, er det med på å vise hva vi kan fortelle av nordiske historier. Det synes jeg bare er inspirerende. Jeg elsker å lage krim, men hvis jeg bare skulle laget det, ville jeg syntes at det var litt tungt, sier Potalivo.
– Hvilke typiske saerpreg finner du hos skandinaviske filmog serieskapere?
– Ett er at vi kommer fra en tradisjon hvor vi har hatt gode muligheter for å lage fiksjon, men vi har hatt trange budsjetter. Det har gjort at vi alltid har vaert veldig presise i våre fortellinger, helt fra starten. Vi har ikke slått oss opp med hvilke spektakulaere scener vi kunne lage, det har vaert selve historien som har vaert viktigst. Det har alltid dreid seg om karakterene, ikke fascinasjonspunkter utenfor, sier Potalivo.