Nytt datasystem hos UDI ga familie opphold i Norge
OSLO: For første gang har et datasystem fattet et innvandringsvedtak i Norge. Samtidig hjelper roboten Ada Utlendingsdirektoratet (UDI) med reiseruten for kvoteflyktninger, lyd fra asylintervjuer og utsendelse av vedtak.
Det historiske vedtaket i UDI ble fattet av «Udi-Auto» i en familieinnvandringssak i desember i fjor.
Den første familien som fikk et automatisert vedtak, var en far og datter fra Filippinene som skal vaere med når mor skal jobbe i Norge.
På egenhånd innvilget datasystemet opphold uten at ansatte i UDI var involvert i selve vedtaket. Fortsatt tar mennesker imot en søknad om familieinnvandring til Norge, men etter at informasjonen er lagt inn og sortert i UDIs database, kan visse saker, som tilfredsstiller en serie kriterier, trekkes ut for vedtak om opphold.
–Avhengig av sakstype kan en sak i dag bli liggende i en kø i flere uker eller måneder. Denne teknologien gjør at du i visse sakstyper kan kutte nesten all ventetid, fordi et vedtak kan fattes samme dag som en sak kommer inn, sier seniorrådgiver Bettina Øverås i oppholdsavdelingen i UDI.
– Det gjør oss igjen mindre sårbare hvis porteføljen og arbeidsmengden øker, sier hun.
– Det er meningen at dette systemet skal ta over vedtaksbehandlingen helt i de sakene hvor det er mulig og det skal gis opphold, sier Øverås.
Foreløpig er det fattet om lag 20 slike automatiserte vedtak. Den såkalte regelmotoren brukes ikke ved avslag.
Roboten Ada
I tillegg har roboten «Ada» vaert på jobb for UDI siden 23. oktober i fjor.
Per 19. april hadde hun gjennomført nesten 22.000 oppgaver og prosesser innen blant andre disse kategoriene: y Registrere reiserute for kvoteflyktninger. y Utsendelse av negative
vedtak. y Lagring av lydfiler fra asylintervju. y Etterregistrering av utreiserapport etter assistert retur. y Bekreftelse på lovlig opphold. y Registrering av kvoteflyktning-kandidater. y Siling av ulike saker på familie, fornyelse og asyl.
Når Norge skal ta imot en kvoteflyktning, arrangeres det en reise fra en flyktningleir til Norge, der den Internasjonale migrantorganisasjonen (IOM) brukes av UDI som et slags reisebyrå.
Konkret tar Ada tak i et elektronisk dokument som IOM sender til UDI med reiseopplysninger.
Ada logger seg så på UDIs 15 år gamle datasystem, leser av data fra dokumentet, sorterer, lagrer og plasserer informasjonen der den skal, før en kryptert e-post sendes til vertskommunen med opplysninger om når kommunen kan møte kvoteflyktningen på flyplassen.
I snitt gjør Ada en slik jobb på fire minutter, et menneske bruker om lag 20 minutter per reiserute.
– Roboten gjør aldri feil –Mennesker kan gjøre mange manuelle feil, men roboten gjør aldri feil. Det mennesker ber en robot gjøre, kan gjerne vaere feil, men det roboten settes til å gjøre, blir ikke feil, sier Martin Koldaas, leder av robotprosjektet i UDI.
Ada er ikke en fysisk robot, men et dataprogram som imiterer menneskelige handlinger i andre dataprogrammer basert på regler og logikk.
Beregninger viser at Ada har lagt ned 583 dagsverk eller 2,5 årsverk i UDI på et halvt år - uten å kreve helligdagstillegg eller andre godtgjørelser.
– Roboten jobber vesentlig raskere enn et menneske og gjør ting et menneske rent fysisk ikke er i stand til. I tillegg sitter roboten alltid parat. Når vi sitter i et datasystem, og det er litt ventetid, så lener vi oss litt tilbake, tar opp Facebook og slapper litt av. Roboten, derimot, sitter hele tiden på tå hev og venter på at neste ting skal skje, sier Koldaas.
– En robot har døgnåpnet og er alltid på jobb, 24 timer i døgnet, 365 dager i året, og utviklingen går i rakettfart, sier han.
– Potensialet er stort
Ada er forespeilet nye arbeidsoppgaver hver uke fram til sommeren. UDIs saksbehandlere trenger eksempelvis digital tilgang til de 12 kilometerne med gamle saksmapper i kjelleren.
Etter hvert kan samtaleroboter (chatbots) bli satt til å håndtere noe av publikumskontakten, ifølge UDI-direktør Frode Forfang. Han tror tolking og oversettelse er en klar kandidat med stort potensial. Forfang ser gevinster i kroner og kvalitet dersom mulighetene utnyttes.
– I en del asylsaker gjennomfører vi i dag en del språktester. Da sendes opptak til et laboratorium i Stockholm som UDI må vente på svar fra. Man kan tenke seg at dette skjer simultant mens asylintervjuet pågår og at en maskin identifiserer opphavet til asylsøker basert på språket, sier Forfang.
Direktøren ser også muligheter innen mottakslogistikk samt samhandling med etater som Nav, Statens lånekasse og Skatteetaten.
– Jeg er overbevist om at potensialet er stort, men vi klarer ikke å ta ut alt dette med en gang, sier Forfang, som forteller om positive tilbakemeldinger fra ansatte.
– Hva med frykt for at roboter skal gjøre ansatte overtallige?
– Vi vil over tid kanskje trenge noe mindre kontorteknisk kompetanse. Vi vil trenge faerre årsverk, men vi frigjør også årsverk som kan gjøre en kvalitativt bedre jobb, sier Forfang.
Han ser ingen umiddelbare fallgruver, men har fått spørsmål fra kolleger internasjonalt om hvordan domstoler vil se på et automatisert vedtak fattet av en robot.