Kina overvåker statsansattes følelser og stress

HONG KONG: Den kinesiske staten bruker sensorer i sikkerhetshjelmer og uniformshatter til å avlese arbeidernes følelser. Målet er å forbedre arbeidsmiljøet, men eksperter frykter slik teknologi kan brukes til langt farligere hensikter.

Kinesiske fabrikkarbeideres hjelmer ser uskyldige ut, men under den harde plastoverflaten henter staten ut data direkte fra medarbeiderens hjerne. Det skriver den store Hong Kong-baserte avisa South China Morning Post.

Fabrikkarbeiderne er heller ikke de eneste som har blitt utrustet med slikt utstyr. Militaerfolk, lokførere og andre statsansatte kan også bli utstyrt med en sensor som måler hjernebølger i sine hodeplagg.

Øke produktiviteten

Ifølge South China Morning Post skal overvåkningsprogrammet hjelpe den kinesiske staten med å forbedre arbeidsforholdene og øke produktiviteten.

Data fra sensoren sendes videre til en datamaskin som bruker kunstig intelligens til å oversette målingene til emosjonelle utsving. Hvis tallene viser at mange medarbeidere er misfornøyde eller stresset kan man regulere arbeidsmengden for å øke trivselen.

Ifølge en ansatt i en kinesisk statlig bedrift «er det ingen tvil om effekten». Firmaet har økt sitt overskudd betydelig etter at man tok i bruk hjelmene, hevder mannen.

Erin Winick, redaktør i magasinet MIT Technology Review, stiller seg imidlertid «sterkt tvilende» til teknologien i en kommentar.

Winick vurderer at dataene som hentes ut fra arbeidernes sensorer ikke vil vaere verdt noe for kinesiske arbeidsgivere. Med den nåvaerende teknologien er det nemlig svaert begrenset hva man kan måle med såkalt EEG, og man har enda ikke kartlagt hva relasjonen mellom hjernesignaler og folks følelser er.

– Kan fungere i teorien

Danske Thomas Zoëga Ramsøy er ansatt som underviser ved Singularity University i Silicon Valley i USA, og administrerende direktør for Neurons Inc. Han er ikke enig med Winick. I hans øyne kan den kinesiske teknologien «i prinsippet fungere».

– Spørsmålet er om man klarer å bruke vitenskapen som ligger til grunn for teknologien på en ordentlig måte. Man må ikke tro at man bare kan feste en måler på hodet til en medarbeider og få resultater ut av det, sier han.

Men om man har forskere til å analysere dataene og dermed unngår feilfortolkninger kan teknologien vaere saerlig verdifull i et land som Kina, ifølge Thomas Zoëga Ramsøy. For i Kina får man ikke noe saerlig brukbart ut av fokusgrupper og spørreskjemaer når arbeidsmiljøets tilstand skal under lupen.

– Når man spør kinesere om hvordan det går får man oftest til svar at det er ikke er noen problemer, selv om folk er misfornøyde. Derfor blir man nødt til å ty til andre midler om man vil finne ut hva som ikke er optimalt i en arbeidssituasjon. Behovet for denne teknologien er saerlig til stede i land som Kina, hvor man ikke har en kultur for å si ifra om dårlige arbeidsforhold slik man blant annet har i Danmark, sier han.

Risiko for misbruk

Det er imidlertid ikke kun positive ting forbundet med kinesernes registrering av humør og følelser på arbeidsplassen. Erin Winick fra MIT frykter at kinesiske styresmakter vil misbruke teknologien.

– Hvis man virkelig setter sin lit til det, blir det da også brukt til å forflytte – eller potensielt sparke arbeidere, spør hun i MIT Technology Review.