La mobilen ligge i lomma

MOBILBRUK: Jeg entret en fylt morgentrikk fra Ullern til sentrum. Ingen snakket; de stirret bare stille.

Hvor blir det av sosialiteten? Jeg hadde en underlig opplevelse forleden: Jeg var på besøk i Oslo og entret en fylt morgentrikk fra Ullern til sentrum. Dette har jeg gjort 100 ganger opp gjennom årene og stadig blitt møtt med et smil eller nikk når jeg fant et ledig sete – gjerne også en prat om vaer og vind. Men ikke denne gangen: Jeg satte meg på en plass hvor to benker sto mot hverandre og ble med andre ord den siste av en gruppe på fire. Ingen hilste. De merket i det hele tatt ikke at det var kommet en medpassasjer. Derimot satt alle tre med blikket fast festet på hver sin mobil, og når jeg kikket omkring, satt samtlige i synbar avstand med nesene i telefonene. Ingen snakket; de stirret bare stille.

Ingen hilste. De merket i det hele tatt ikke at det var kommet en medpassasjer.

Jeg måtte unngå kollisjon

Det skjedde mer denne morgenen; for da jeg gikk av i sentrum og skulle krysse Stortingsgata ved Nationaltheatret, kom det mot meg ei dame. I den ene hånden bar hun et par ski, mens hun i den andre bar en mobiltelefon hvor blikket satt fast. Hun hadde god fart. Det var kun jeg som fikk ansvaret for å unngå kollisjon.

Det skvettet over!

Er mobilene blitt dagens suttekluter? Det mest ekstreme jeg har opplevd, skjedde slik: For en ukes tid siden måtte jeg inn på et pissoar i Stavanger. Da jeg kom inn, sto det en tenåring der og gjorde sitt fornødne. Han sto med skulderen støttet mot veggen, men med front mot meg. I venstre hånd holdt han tissefanten mens han med høyre holdt mobilen og stirret så intenst at det skvettet over!

Her kommer moralen: Hvis du ønsker å glede andre i dag, si «hei», smil eller nikk, når du treffer dem – på trikk, torg eller tur!