Sykehuset må låne enda mer penger til å bygge nytt sykehus
HELSE: For å unngå knallharde sparetiltak i årene som kommer, vil sykehusdirektøren be om flere hundre millioner kroner i nye lån i Helse Vest.
– Det er svaert krevende, sier sykehusdirektør Inger Cathrine Bryne om den økonomiske situasjonen i Helse Stavanger.
Som kjent skal det bygges nytt sykehus på Ullandhaug. Det nye sykehuset til 8,6 milliarder kroner skal finansieres med 70 prosent statlige lån. Resten av pengene skal hentes i form av egenkapital, det vil si oppsparte midler i form av overskudd på sykehusdriften hvert år.
Det siste er kanskje ikke helt presist. Sykehuset, det vil si Helse Stavanger, har allerede lånt 500 millioner kroner av det regionale helseforetaket, Helse Vest. Det er Helse Vest som har overordnet ansvar for spesialisthelsetjenesten på Vestlandet.
Må spare stadig mer
Nå ønsker Bryne å be styret i Helse Stavanger om lov til å be om ytterligere flere hundre millioner kroner i lån hos Helse Vest. Disse pengene mener hun vil «spare» sykehuset for knalltøffe innsparingskrav som ellers kommer om få år.
Det er saerlig årene 2020–2023 som kan bli svaert tøffe. Når det nye sykehuset på Ullandhaug står klart i 2023, er det uten nye lån krav om overskudd på 366 millioner kroner det året. Til sammenligning er kravet i år et overskudd på 80 millioner kroner.
–Vi trenger derfor hjelp på inntektssiden fordi vi ikke kan hente ut alt i form av overskudd på driften. Våre medarbeidere jobber allerede svaert hardt med å sikre en forsvarlig pasientbehandling. Vi vil derfor be om nye lån for å sikre driften. Uten vil omkostningene bli for store for både medarbeidere og tjenestetilbudet, sier Bryne.
Hun viser til at sammenlignbare tall (Samdata) viser til at Helse Stavanger ikke har høyere kostnader enn andre sykehus i Norge. Snarere tvert i mot.
I fjor hadde Helse Stavanger en vekst på antall akuttinnleggelser med 5,5 prosent. Det innebaerer 37.000 innleggelser for øyeblikkelig hjelp eller over 105 pasienter inn via akuttmottak hvert døgn. Det gjør akuttmottaket på Våland til landets tredje største.
Sparereform gir svikt
Etter at nytt sykehus i Stavanger ble vedtatt i 2015, har sykehuset aldri greid å nå sine økonomiske mål om overskudd. I fjor endte resultatet eksempelvis med 20 millioner i overskudd, det er 60 millioner mindre enn det opprinnelige kravet. Hittil i år har sykehuset oppnådd 10 millioner kroner i pluss, det skulle vaert dobbelt så mye.
En god del av dette skyldes forhold som sykehuset ikke er herre over. Rett etter at nytt sykehus i Stavanger ble vedtatt, innførte Regjeringen den såkalte aybyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) som har til hensikt å effektivisere offentlig sektor.
– Til nå har ABE-reformen ført til at Helse Stavanger er tilført 169 millioner kroner i årlig redusert ramme, altså inntekter, supplerer økonomidirektør Bjørn Munthe.
Han mener at sykehuset langt på vei ville nådd målene sine dersom disse sparekravene ikke var innført.
– Det er helt ok at alle leter etter nye og smarte måter å drive mer effektivt på, men vi har dette kravet samtidig som vi skal bygge opp stadig større overskudd for å bygge nytt sykehus. Jeg stiller spørsmål ved om den modellen er baerekraftig, sier Bryne.