Fetterens advokat begjaerer Birgittedom omgjort

HØYESTERETT:

– Den norske stat krenker min klients rettigheter ved å holde ham ansvarlig for et drap som han ikke begikk, sier advokat Arvid Sjødin.

Birgitte Tengs ble den 6. mai 1995 funnet drept på en utmark like ved hennes hjem i Sund på Karmøy. Fetteren hennes ble pågrepet og siktet for drapet 8. februar 1997 og en snau måned senere tilsto han. Tilståelsen ble gitt etter en avhørssituasjon som siden har fått sterk kritikk.

Birgittes fetter trakk tilståelsen i juni samme år. Fem måneder senere ble han likevel dømt for drapet i Karmsund herredsrett. I lagmannsretten ble Sjødins klient frikjent for drapet. Samtidig ble han imidlertid dømt sivilrettslig.

– Holdes ansvarlig

Det er denne sivilrettslige dommen Sjødin og hans klient nå begjaerer omgjort. Ifølge fetterens forsvarer er begjaering om omgjørelse sendt ti ganger tidligere. Hver gang har det endt med avslag.

– Dette er norsk rettspraksis på sitt desidert verste. Den europeiske menneskerettskonvensjonen slår fast at en ikke kan ha en dom stående mot en uskyldig person. Så lenge den sivilrettslige dommen fra lagmannsretten i 1998, hvor min klient blir dømt til å betale erstatning til Birgittes etterlatte, holdes han ansvarlig for drapet, sier Sjødin. Fetterens advokat peker på at lagmannsretten den gang fant at det var sterk sannsynlighetsovervekt for at fetteren hadde tatt livet av Birgitte. Beviskravet i sivilrettslige saker er lavere enn i straffesaker.

Ikke interessant

Sjødin mener at begjaeringen denne gangen må tas til følge. Grunnen er brevet som nylig ble sendt til advokaten fra Sør-Vest politidistrikt. I brevet, som Aftenbladet har omtalt, slås det fast at Birgittes fetter «ikke på noe tidspunkt etter at ny etterforskning ble igangsatt 3. januar 2017 har hatt status som mistenkt eller siktet i saken.»

Politiinspektør Lars Ole Berge, som er påtaleansvarlig for etterforskningen av drapet på Tengs, skriver også i brevet at politiet ser helt bort fra tilståelsen fetteren gav en måned etter pågripelsen i 1997.

Fetteren har aldri betalt erstatningen på 100.000 kroner som han i lagmannsretten ble dømt til. Staten betalte erstatningen og Voldsoffernemnda avslo å kreve regress fra fetteren. Sjødins klient ble også tilkjent over 1 million kroner i erstatning for uberettiget forfølging.

– Like fullt var min klient dømt sivilrettslig for et drap han ikke har begått. Dette har naturligvis vaert en voldsom påkjenning for ham, sier Sjødin. Han både håper og tror at fetteren nå, over 21 år etter at han ble siktet for drapet, blir renvasket.