– Vi har tatt mange ut av digitalt mørke
BREDBÅND: Naer 90.000 husstander var uten bredbåndsdekning på 4 Mbit/s da Arbeiderpartiet gikk ut av regjering i 2013. Dette tallet er nå redusert til cirka 2000 husstander, kontrer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mot opposisjonens kritikk av at deler av Distrikts-Norge ligger i digitalt mørke.
68 ordførere har skrevet under på et landsdekkende opprop mot tregt og manglende internett, som Hjelmeland-ordfører Bjørn Laugaland (Sp) har tatt initiativet til.
I år kuttet regjeringen i den statlige støtteordningen for bredbåndsutbygging i områder som er kommersielt ulønnsomme. Det er bevilget 150 millioner kroner til bredbånd i 2018.
På Stortinget har Øystein Langholm Hansen, Ap-representant for Rogaland, stilt skriftlig spørsmål om hvilke grep regjeringen vil ta for å sikre at viktige deler av Norge ikke blir liggende i et digitalt mørke.
– De siste fire årene har vi sett en gledelig styrking av mobil- og bredbåndsdekningen i distriktene og det har blitt dekning mange av de stedene som lå i et «digitalt mørke» under den rød-grønne regjeringen, svarer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Norge er det nest mest digitaliserte landet i Europa etter Danmark. Rundt 2000 husstander på landsbasis er likevel uten bredbånd. Det norske mobilnettet er rangert som det raskeste i verden. Statsråden bemerker at da Arbeiderpartiet gikk ut av regjering i 2013, hadde 72 prosent av husstandene tilbud om minst 30 Mbit/s, mot 84 prosent i 2017. Når det gjelder 100 Mbit/s, er det beregnet at 80 prosent av landets husstander hadde tilbud om dette i 2017, opp fra 63 prosent i 2013.
Omtrent likt
Solvik-Olsen tilbakeviser Langholm Hansnes påstand om at regjeringen er «langt mindre ambisiøs enn opposisjonen når det gjelder å finansiere utbygging av bredbånd i områder som ansees som kommersielt ulønnsomme» og at «støtten til bredbånd går nedover med denne regjeringen».
– Jeg kan opplyse representanten om at de samlede tilskuddene til bredbånd under denne regjeringens fire første år og under den forrige regjeringens fire siste år var på omtrent samme nivå. Den samlede statlige støtten til bredbånd var i perioden 2014-2017 på 483 millioner kroner, mens den i perioden 2010-2013 var på 511 millioner kroner, heter det i svaret.
Ketil Solvik-Olsen minner også om at de statlige tilskuddene bare utgjør en svaert liten andel av de samlede investeringene i bredbånd i Norge.
– Disse investeringene er langt mer avhengige av gode rammebetingelser enn av statlige midler. De samlede investeringene i utbygging av digital infrastruktur er betydelig høyere nå enn under den forrige regjeringen. Utbyggerne investerer nå årlig over tre milliarder kroner mer enn da vi overtok. Det tyder på at bransjen mener rammebetingelsene spiller på lag med naeringen, argumenterer samferdselsministeren, som blant annet viser til at bredbånd-utbyggerne sparer gravekostnader etter at regjeringen endret ledningsforskriften.
Konklusjonen er at denne regjeringen har gjort viktige grep for å bedre bredbåndstilbudet i Norge og saerlig i distriktene, og det digitale «digitale mørket» er blitt gradvis borte de fire siste årene, avslutter Solvik-Olsen.
– Det skal fungere også Hjelmeland-ordfører Bjørn Laugaland er blitt kontaktet av organisasjoner og bedrifter over hele landet etter utspillet.
– Det er beskjedne midler som kommer via statlige Nkom-tilskudd. Samferdselsministeren sier at de beste prosjektene har fått penger, men vil ikke svare på om resten skal isoleres. Er det greit at noen distrikter ikke får raskt bredbånd? Selv om det bare er 2000 husstander som er helt uten nett, er det mange flere som har så tregt nett at de med et nødskrik klarer å ta mot meldinger. Nettet kollapser når ungene skal gjøre lekser. Det skal fungere også. Mange har nett så lenge gamle tråder henger oppe. Etter hvert som trådene faller ned, blir de ikke satt opp igjen, fordi det ikke er regningssvarende for Telenor, kommenterer Laugaland.