Varme viser fra vestkysten
PLATE: Vakkert og melodiøst fra Seattlesangeren som vender tilbake til røttene.
Damien Jurado: «The horizon just laughed»
(Secretly Canadian/Playground)
Mens de tidlige Damien Juradoplatene fulgte en naturlig utvikling, skjedde det et sprang med «Maraqopa» i 2012.
Han lot seg inspirere av en drøm han hadde hatt og endte med et sett sanger om en mann slynget fra 50-tallets USA og inn i framtiden, og hans opplevelser på det mystiske stedet Maraqopa. Jurado stoppet ikke der. Det ble en hel trilogi ut av drømmen.
I «Brothers and Sisters of the Eternal Son» fra 2014 legger hovedpersonen ut på en søken etter seg selv, for aldri å vende tilbake. Siste kapittel er «Visions of us on the land» i 2016, i likhet med de to foregående platene produsert av Richard Swift.
Nå er det gått to nye år. Selv om Jurado for første gang har produsert et album selv, blir det en slags forlengelse av Swift-trilogien der drømmer fortsatt er inspirasjonen. Musikalsk legger han den psykedeliske folkrocken bak seg og vender tilbake til sitt familiaere viselandskap.
Det handler ofte om å reise og ikke komme tilbake, som i åpningen «Allocate». Strykerne pakker varsomt inn linjen once I was lost and I never came back.
Følelsen av å vaere på vidvanke fortsetter i «Dear Thomas Wolfe»: Thomas Wolfe was right when he said: You can’t go home again. Tittelen på en Wolfe-roman utgitt i 1940 etter hans død, om du skulle lure.
Jurado er glad i referanser. «Percy Faith» var canadieren som gjorde easy listening til en populaer sjanger, og i samme sang nevner han Allan Sherman, som gjorde en karriere av å parodiere sanger på 60-tallet. Hvis det er dem han sikter da. Aldri godt å si med drømmer.
Det er ikke mange som ville valgt en lavmaelt vise som første singel, men varsomme «Over rainbows and Rainier» er hva Jurado gir oss. Se for all del videoen regissert av Jordan Halland, fra en tur i villmarken med gammel Volvo Amazon.
Det hviler en stille ro over sangen, en melankolsk eleganse som Jurado behersker til fingerspissene. Verset kunne på sin side tilhørt Bob Dylan:
Every heart will be broken Prophetic poems spoken From the mouths of every baby to be born
Oppbygningen av «1973» ligger på sin side tett opp mot Leonard Cohen. «The last great Washington State» fylles ut med strykere og koring. Seattle-artisten Anne-Lynne Williams, alias Lotte Kestner, er blant dem som deltar på platen.
«Cindy Lee» varer under ett minutt, om en storm som er på vei. Jeg skulle mer enn gjerne hørt noen minutter til med denne.
«Marvin Kaplan» var en amerikansk skuespiller kjent fra sitcom-en «Alice», som Jurado også nevner i sangen. Dette er easy listning i bossanova-takt, noe som ville gjort Percy Faith glad.
Vi får akustiske «Lou-Jean», med et varsomt orgel i bakgrunnen. «Florence-Jean» er kjappere i takten, uten at den utvikler seg til den Kinks-låten som ligger og lurer.
Jurado avslutter med «Random fearless», der han omsider slipper popen løs på plate stappfull av flotte melodier og varm lyd.
Beste spor: «Percy Faith», «Over rainbows and Rainier», «1973», «The last great Washington State».