Syke folk og sykehus
LEDER: Finansieringsmodellen for det nye sykehuset gjør at økonomien styrer mot kollaps. Det kan ikke tillates.
Det nye sykehuset i Stavanger, som alle er enige om at det er akutt behov for, blir en økonomisk møllestein rundt halsen på Helse Stavanger. Sykehusdirektør Inger Cathrine Bryne, som på ingen måte kan beskyldes for å rope ulv i utide, slår rett og slett alarm når hun påpeker at uten ytterligere lån fra Helse Vest vil det bli umulig å sikre forsvarlig drift av sykehuset i løpet av tre til fem år.
Og i den forbindelse er det nødvendig å tenke klart. Formålet med det offentlige helsevesenet i Norge er ikke å bygge sykehus. Det er heller ikke å gå med overskudd. Formålet er å gi den best mulige hjelpen til dem som har behov. Det betyr selvsagt også at driften må vaere slik at pasientene sikres et forsvarlig helsetilbud. Å gå på akkord med dette kravet er ikke bare uforsvarlig, det er ulovlig.
Det nye sykehuset, der første byggetrinn er kostnadsberegnet til 8,6 milliarder kroner, skal betales med 70 prosent fra Staten i form av lån. Resten skal Helse Stavanger betale for selv, fra egenkapitalen, eller med andre ord oppsparte midler. For å kunne spare penger til å betale renter og avdrag på byggelånene, må altså sykehuset gå med overskudd på driften. Og for å klare det, må det spare inn på utgiftene. På et sykehus er utgiftene for en stor del knyttet til lønn til dem som jobber der.
De ansatte på sykehuset jobber allerede helt på grensen av det forsvarlige. Det er all grunn til å stole på Bryne når hun sier at omkostningene kan bli dramatiske for både ansatte og pasienttilbudet dersom sykehuset ikke får nye lån fra Helse Vest. Disse lånene skal brukes til å styrke egenkapitalen slik at sykehuset slipper å kutte så mye mer i driftsutgiftene.
Det er en klisjé, men vi kan faktisk ikke sitte og se på at det brygger opp til en uforsvarlig situasjon for Helse Stavanger. På et sykehus er det faktisk tale om liv og helse.
Dette betyr ikke at vi mener at sykehuset skal slutte å se etter mer effektive måter å drive på. Det skal sykehuset selvsagt alltid gjøre, og det har vi full tiltro til at Bryne og hennes ledelse har langt framme i bevisstheten. Men alle som er i stand til å lese et regnskap og et budsjett, ser at den modellen som brukes i dag, er oppskriften på økonomisk krise for sykehuset.
Det kan vi ikke ta sjansen på.