Her fylles den første Rogfastmassen i sjøen ved Mekjarvik
RANDABERG: For å unngå ny plastskandale i Ryfylke-fjordene, bruker Rogfast cirka 100 millioner kroner på mer miljøvennlig skyteledning.
Den 21 kilometer lange undersjøiske motorveien under Boknafjorden skal etter planen stå ferdig i 2026. På Bokn startet entreprenøren NCC å sprenge i januar, mens første salve gikk på Mekjarvik i Randaberg i april. Betonmasthaehre Anlegg AS skal lage en 700 meter lang transporttunnel, som skal nyttes til å frakte massen ut fra hovedtunnelene. Massen dumpes i et sjødeponi, som til slutt blir over 100 dekar nytt naeringsareal.
– Vi er i gang med å fylle masse på sjøen. Lenser er på plass, og det flyter ikke plast, sier Øyvind Ellingsen i Statens vegvesen fornøyd.
Dermed håper
Rogfast-prosjektet å unngå en ny plastskandale à la Ryfast. Der stammet plasten fra to kilder: Hvit plastarmering brukt i sprøytebetong og gul Nonel-plast – tennledninger nyttet til sprengning.
Hvit og gul plast
90 prosent av plastutslippet i Ryfast kom fra hvit plastarmering. Etter sprengning sprøytes betong på bergoverflaten. For å gjøre betongen sterkere og korrosjonsbestandig, ble det tidligere brukt store mengder plastfiber. Fem centimeter lange og hvite. I en kubikkmeter betong kunne det vaere opp mot 250.000 slike tråder. Vanligvis preller om lag 5 prosent av betongen og havner i sprengsteinen.
Da den hvite plasten veltet opp på strendene, ble det rabalder. I 2015 gikk Ryfast over til å bruke stålfiber i stedet for plast i sprøytebetongen. I alle Vegvesenets kontrakter etter 2015 er dette et krav, ifølge Vegnett.no.
– På Rogfast vil det koste cirka 100 millioner kroner med elektroniske tennere kontra Nonelslanger, som ble brukt på Ryfast. I tillegg blir det en merkostnad for å øke tykkelsen på sprøytebetongen, siden Rogfast bruker stål i stedet for plast som armering, forklarer Ellingsen.
Nye utslipp
Problemet med gul Ryfast-plast vedvarer. Sølve Hatteland jobber på Tau kai og ryddet cirka 85 meter av strandlinjen innerst i Tauvågen for et par uker siden.
– Om lag tre sekker med forskjellig avfall ble hentet opp. Nesten èn av disse var utelukkende skyteledning. To uker etter ryddingen var hele strandlinjen igjen fylt med skyteledning, opplyser Hatteland.
Han har varslet Fylkesmannen i Rogaland og spør om det fortsatt slippes ut plast fra anleggsområdene. Svaret er at Ryfast-prosjektet fremdeles deponerer masse som inneholder plast på, blant annet på Solbakk ved Tau.
– Vi har hatt et lite problem med en lekter og fikk et utslipp da den ikke klarte å snu og åpnet i begge ender. Vi gjør det vi kan for å stoppe utslippet av skyteledninger og det pågår opprydding hele tiden. Fem mann fra Risa AS er ute en gang i uka langs stranda mellom Tau og Jørpeland, og har vi har kontrakt med Helgøy Skyssbåt, som rydder holmer og skjaer. Når vi får meldinger, så sender vi ut folk med en gang. Folk skal oppleve at vi tar alle slike henvendelser alvorlig, sier Øyvind Ellingsen i Statens vegvesen.
Utbygging av tunneler til jernbane, veier, vannkraft, kloakk, lagringshaller og annet fører til enorme mengder masse, som inneholder plastavfall. Norsk forening for Fjellsprengningsteknikk utgir en årlig tunnelstatistikk som viser volum berg tatt ut under jord i Norge for ulike typer formål. I 2017 ble det sprengt ut nesten 8 millioner faste kubikkmeter fra tunneler og bergrom. Vegnett.no skriver at plastavfall blant sprengstein utgjør anslagsvis 43 tonn. Hvor mye av dette som har havnet i havet er vanskelig å fastslå.
Plastrer deponiet
– Vi har startet på Mekjarvik med annen type teknologi. Elektroniske tennere er en slags ståltråd med et tynt lag plast utenpå. Når salven fyres av, brenner plasten opp. Når massen dumpes på sjøen, sørger egenvekten til ståltråden for at tennerne synker til bunns. Vi skal plastre sjødeponiet med uforurenset masse når vi er ferdige med å fylle, slik at den lille plasten som er i sprengsteinen blir plastret inne. Dermed blir det minimalt med utslipp, selv om Naturvernforbundet nok mener at det vil sive ut mikroplast på et tidspunkt. Derfor samarbeider vi med leverandørene om utvikling av miljøvennlig skyteledning, sier Øyvind Ellingsen.
Da den hvite plasten veltet opp på strendene, ble det rabalder. I 2015 gikk Ryfast over til å bruke stålfiber i stedet for plast i sprøytebetongen.