E-biblioteket har voksesmerter
STAVANGER: Den nye, nasjonale avtalen for e-bibliotekene har så langt gitt leserne mange nye e-bøker og lydbøker. Men også søkekaos og lengre ventelister.
– Vi har brukt tiden fra den nye avtalen trådte i kraft fra årsskiftet til å finne ut hva som fungerer og ikke, samt å se hvordan lånemønstrene utvikler seg. Bedre brukervennlighet kommer, sier koordinator Mette Langeland ved Stavanger biblioteket på Sølvberget. Hun jobber i Team Samling, som står for både fysiske og digitale innkjøp til biblioteket.
Bibliotekene har tilbudt e-bøker til utlån via appen eBokBib i flere år. Da kjøpte bibliotekene inn e-bøker på samme måte som fysiske bøker: én innkjøpt bok kunne lånes ut til én leser om gangen, men ventelisten kunne vaere ubegrenset. Denne ordningen var en prøveordning, og det var mye fram og tilbake før bibliotekene og Forleggerforeningen ble enige om en ny avtale.
Den nye, tredelte avtalen: y 1. Ferske boktitler, opptil to år gamle, lånes ut etter en såkalt lisensmodell: biblioteket kjøper en lisens på en tittel, med rett til å låne den ut ti ganger. Etter ti utlån, må ny lisenspakke for tittelen kjøpes inn.
2. Boktitler som er eldre enn to år, lånes ut etter en såkalt klikkmodell. Alle titler som er utgitt på e-bok er tilgjengelige,
Dyrere for biblioteket
– For bibliotekene har utlånene i kategori 1 ført til en kraftig økning i kostnadene. Derfor må vi ta tøffere avgjørelser i hva vi kjøper inn og hvilken miks vi ønsker å tilby av nye bøker. Ventelistene kan vaere enorme når det for eksempel kommer en ny bok av Jo Nesbø, men vi kan ikke bruke hele innkjøpsbudsjettet på det. Det er også et dilemma at en lang venteliste forplikter, slik at kan bli bundet til å bruke mest penger på de mest populaere titlene. Samtidig er det skumlere å kjøpe inn mer ukjente titler når lisensene er såpass dyre, sier Langeland.
Kategori 2-utlånene forutsetter at bibliotekene setter av penger i budsjettet til klikkutlånene, som betales med en prosentandel av innkjøpspris.
– Det har Rogaland fylkesbibliotek gjort for alle bibliotekene i fylket. Stavanger bibliotek har satt av et eget beløp i tillegg, sier Langeland.
Kategori 3-bøkene er som tidligere uten kostnad for bibliotekene.
Forvirrende for lånerne
Da den nye avtalen trådte i kraft fra nyttår, opplevde brukerne av appen eBokBib tre store endringer: y Antall tilgjengelige titler av
e-bøker ble mangedoblet. y Antall lydboktitler økte kraftig, fordi alle lydbøker som finnes ble gjort tilgjengelige. y Fra å vaere nummer fem på venteliste for en tittel, kunne du plutselig vaere nummer 200. y De nyeste tillagte titlene kommer ikke automatisk øverst, som før. Dermed er det vanskeligere å finne fram. – Årsaken til at ventelistene ble lengre, er at de gikk fra å vaere lokale til å bli nasjonale. At de nyeste titlene ikke lenger kommer på topp, skyldes tekniske vansker i overgangen fra lokal til nasjonal bokbase. Vi har meldt fra om alle disse tingene til våre tekniske leverandører, og de jobber med å gjøre systemet mer brukervennlig, sier Langeland.
Hun sier at de aller fleste bøker som utgis i Norge nå, også utgis på e-bok.
– Unntaket er en del barnebøker som har mange bilder. De kan vaere vanskelige å få laget ebok av.
Hvordan leser vi nå?
Foreløpig har Stavanger bibliotek registrert at lesemønsteret for e-bøker er som før:
– E-bøkene er et supplement, og ikke en erstatning for utlån av fysiske bøker på biblioteket. Inntrykket er at de som alltid har lest mye, leser enda mer nå.
Det kommer stadig folk innom og skaffer seg lånekort bare for å kunne lese e-bøker. Krim er mest populaert. Og folk klikker på mye mer enn de faktisk leser. Derfor er det bra at vi ikke betaler før 10 prosent av teksten er lest, sier Langeland.