AEren og makten

I morgen er det Kristi Himmelfartsdag. Det er en seiersdag for den kristne kirke. Og det er en Kristusfest som har lange tradisjoner, helt tilbake til 300-tallet. Det er en Kristusfest fordi kirken markerer at Jesus har fullført sin oppgave på jorden og vender nå tilbake til sin plass i Guds himmel. Det er ingen nederlagsstemning å spore i de tekster som hører dagen til. Heller ikke i det ordet som møter oss i bibelleseplanen for dagen i dag. Ordet finner vi i bibelens siste bok, Åp.1,4-8, og det avsluttes med denne sterke lovprisningen «- Ham tilhører aeren og makten i all evighet. Amen.» Hele den verdensvide kristne kirke, fra den minste forsamling og fra den største, fra den mest forfulgte minoritet og fra den åpenlyst jublende majoritet, fra den enkelte troende hvor en enn måtte vaere kommer denne mektige Kristuslovprisningen. Det er en takk for seieren han vant og en understreking av hans fortsatte makt. Det er en proklamasjon om at han skal ha aeren.

Hans virke er imidlertid ikke slutt. Fortsatt er han virksom. Han er alltid med oss. Han ser oss og hører oss. Han er kongen som troner i gudsriket som han har gjort til et nåderike.

Jeg har et godt minne fra barndommens bedehus. Vår gode nabo og venn av huset ledet ofte møter der. Når møtet gikk mot slutten, alle var takket, Herrens bønn var bedt og velsignelsen var lys, da stemte han i dette verset som er en slik lovprisning som dagens tekst innbyr til. «Lammet, ja Lammet, dets vunder og sår, AEren og prisen i evighet får! Amen, halleluja, amen!»