Horra for sottende mai

DRØSET: Hjemme hos oss starte vi alltid nasjonaldagen med å avsynge nasjonalsangen.

Alle åtte versene, så vi selvfølgelig kan udenatt, å så skåle vi i aqua vitae før vi går til bords å spise aspikk med hommerklør å drikke ponsj, ja ikke polakkene våre da, de får vodka. Efter eget ønske.

Så e dagen i gang. Å da lige je godt å ta litt mere ponsj, før je stemme i med nasjonalsangen en gang til, selv om je slide littegranne med å forstå det andre verset, så e sånn:

«Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad;

Olav på det landet malte korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talte

Roma midt imot.»

Harald e jo kongen, så det e greit, å sønnen hans e jo han Håkon, så e barnebarnet til

Olav så igjen e faren til Harald å så malte et kors med blodet sitt

- helledossen, sie je bare - allså faren til Harald, siden Harald e faren til Håkon. Men hvem e denne Medens Øyvind?

Å hva kvad han? E det nynorsk å kvade? Mene de atte han vade? Over Kannikbekken, for eksempel. Eller ska det liksom ver Rubicon så Caesar vasste over når an va på vei til Rom? Byen så Sverre talte imod. Ja, det henge jo på greb, men hvem e denne Sverre? Å hvor langt talte an? Talte an til hondre? Eller talte an bare til ti, kanskje? Å i så fall hvor vanskelig e det?

E det virkelig noe å synge om? Je kjenne atte je begynne å få neller av dette.

Å hva det for en kjemperad Harald holde på med? Han e jo ingen ongdom lenger. For å si det sånn. Skolle an ikke tatt det litt rolig?

Gå an.

Je bler helt altererte bare je tenke på det.

Je tror bent frem je må sedde meg ned å ha en liden jinn onder hengebjerken, før je sedde igang polakkene våre med å stryge sottendemaiflaggene.

Je kjenne atte je begynne å få neller av dette