Miljøaksjonaerer presser Shell
AKSJEKAMP: «Endre verden, kjøp Shell», var mottoet. Nå er verdens nest største oljeselskap i ferd med å omfavne klimakrav som miljøaktivister har presset fram – fra innsiden. Men kampen er ikke over.
– Dette er et historisk øyeblikk, erklaerte Mark van Baal. Han sto på podiet i Pakhuis de Zwijger, et tidligere kjølelager i Amsterdams havneområde som er blitt kultursenter. Det var en torsdag i begynnelsen av april og møte i bevegelsen Follow This. Van Baal hadde nettopp fått en hyggelig beskjed fra forsamlingen.
Follow This er en kampanje av aksjonaeraktivister, satt i gang av van Baal. Kampanjen retter seg mot Shell, verdens nest største oljeselskap. I flere år har den tidligere journalisten og medarbeiderne vervet «grønne aksjonaerer» til selskapet. Deres bratte ambisjon er å samle støtte blant mange nok Shell-aksjonaerer til å tvinge oljegiganten til å bli et selskap som produserer fornybar energi. Det vil i så fall monne: Bare 11 land i verden har større fossilt fotavtrykk enn Shell, ifølge the Guardian, som har brukt tall fra World Resources Institute.
En innbetaling på 34 euro – verdien av en Shell-aksje pluss fem euro til å finansiere kampanjen – gjør folk til Shell-aksjonaerer. I begynnelsen av mai hadde 3701 personer kjøpt 640.542 aksjer, til en verdi av naermere 200 millioner kroner.
Krever håndfaste mål
Det monner likevel ikke stort. Det norske Oljefondet har aksjer for over 50 milliarder kroner i Shell – og stemmerett for 2,19 prosent av dem. De virkelig store er kapitalforvalterne Blackrock og Vanguard (se faktaboks). Blackrock disponerer 8,65 prosent av aksjene på vegne av millioner av kunder verden over, ifølge databasen Thomson One.
Kampen som utspiller seg på Shells generalforsamling, er likevel spennende. I år skjer den i Haag 22. mai. For tredje år på rad har Follow This sendt inn sitt aksjonaerforslag. Det krever at Shell tar ledelsen i det grønne skiftet og at selskapet formulerer helt konkrete mål for seg selv i tråd med klimaavtalen fra Paris.
I en verden der store konsern har global rekkevidde og ofte er finansielt sterkere enn stater, har miljøbevegelsen oppdaget at stemmerett på generalforsamlinger kan vaere like viktig som stemmerett ved valg.
– Stemmeretten er ikke reelt sett det viktigste, sier Andreas Mellbye, partner i advokatfirmaet Wiersholm. – Det viktigste er taleretten det gir å vaere aksjonaer. Aktivistaksjonaerene eier ofte forsvinnende lite. Men de får et forum å snakke i. De mer eller mindre tvinger bedriftene og andre aksjonaerer til å ta stilling til sakene de fremmer. Dette er blitt en ny virkelighet som selskapene må forholde seg til, sier Mellbye.
Både Blackrock og Oljefondet ser klimaendringer som en finansiell risiko. Oljefondet har forventet klimarapportering fra selskaper de investerer i, i en årrekke. I 2016 fulgte Blackrock etter. «Investorer kan ikke lenger overse klimaendringene», erklaerte selskapet da.
Må bevege Blackrock
For Follow This er utfordringen likevel at både disse to og det store flertallet av aksjonaerer for øvrig til nå har avvist forslaget. I fjor stemte bare 6 prosent av dem for. Storaksjonaerene må bevege seg før Shell eventuelt får en «total makeover» i oppdrag av eierne sine. Til nå har Blackrock og Oljefondet gjort som de pleier på generalforsamlinger: Stemt med ledelsen.
Men tiden ser ut til å jobbe for miljøaksjonaerene. I fjor stemte fire store nederlandske institusjonelle eiere med Follow This. Siden generalforsamlingen i fjor har flere sklidd over. Det var da et av landets største pensjonsfond flagget sitt nye syn på møtet i pakkhuset i Amsterdam at kampanjesjefen kalte det «historisk»:
– Vi er alle aksjonaerer i Shell, gjennom pensjonsfond. Derfor er det så viktig at de tar ansvar for å sende Shell i riktig retning, sa Henk van der Kolk, sjefen i Pensioenfonds Detailhandel.
– Jeg ser ingen grunn til å ikke stemme på Follow This-forslaget i år, sa van der Kolk, som ville gi styret sitt dette rådet.
Shell på glid
I mellomtiden har Shell selv beveget seg merkbart. I november i fjor kunngjorde toppsjefen, Ben van Beurden, sin ambisjon om å halvere karbonavtrykket sitt innen 2050. Han tok ansvar ikke bare for Shells egne utslipp, men også for utslipp som følger av bruken av produktene de selger.
– Vi vil gjøre dette i takt med samfunnets driv for å samkjøre seg med Paris-målene, og vi vil gjøre det ved å redusere netto-karbonfotavtrykket fra alle Shells utslipp, fra virksomheten vår og fra forbruket av produktene våre, fastslo van Beurden.
Dette siste var et gjennombrudd for miljøaktivistene. I fjor syntes mange aksjonaerer at det