Storveis progjazzfinale med Bugge Wesseltoft
MAIJAZZ: Festivalens aller siste konsert var en varslet godbit og en meget morsom tur ut i rymden.
Rymden: (Bugge Wesseltoft, Dan Berglund og Magnus Öström), Stavangeren, onsdag kveld. Publikum: 250. Spilletid: 80 minutter.
– Vi har fått navn, sa Bugge Wesseltoft da trioen hadde spilt en god stund i Stavangeren.
– Vi heter Rymden!
De må ha hatt ganske åpne idémøter i Rymden, herrene og instrumentene Bugge Wesseltoft (piano, tangenter, elektronikk), Dan Berglund (bass) og Magnus Öström (trommer). Wesseltoft kjenner vi fra ørten prosjekter og band. Han har i mange år vaert et slags episenter for norsk jazz. Magnus Öström og Dan Berglund spilte sammen i E.S.T, og her har de funnet sammen i det programmet kalte «en miks av jazz og progrock, forankret i skandinaviske røtter med akustiske instrument og elektronikk om hverandre».
Jaha? Noen minutter etter skjema kommer de slentrende inn, vinker og smiler og forteller at de bare har spilt en håndfull konserter og er «litt nervøse». Ingen grunn til det. Bugge sveiver i gang første låt, «158», en låttittel som røper at de er i fremmede taktarter. Etter en soft åpning eskalerer de inn i nettopp prog-en. Men en annen instrumentering, og litt luking, kunne denne vaert en låt fra et progrockband. Det låter feiende flott og frisk.
Opp og stå
Bugge Wesseltoft spiller som Bugge Wesseltoft gjør. Han leker, han er litt i snø-på-pianoet-land i korte strekk og han gir ordentlig gass når prog-riffene dukker opp. Som vanlig har han pianokrakken delvis til pynt, for han vil helst opp og stå.
Kvelden byr på flott variasjon, fra de hektiske og heftige riffene til rolig, melodisk og vakker balladespill. Magnus Öströms «Cowboy-salme» begynner som en rolig tur på hesten før stormen kommer og det blir dramatisk. Bugge har selvsagt med seg ting som går på strøm, og alle tre leker seg – med stort hell – med litt lydmanipulasjon. På trommesoloen til Öström låter skarptromma som et bølgeblikk-tak. Dan Berglund gjør et par virkelig fine ting, saerlig når han bruker buen.
Trivelige typer
Men Rymdens avsluttningskonsert på Maijazz 2018 vil vi ført og fremst huske fordi de spiller så godt sammen, ikke for solopartiene. De åpne idémøtene, pluss den samlede erfaringen, har ført dem inn i nytt, spennende og kreativt landskap. Noen kosmetiske feil var det kanskje, men når de blir skikkelig varme i trøya var Rymden en nytelse. Noe kunne man skrevet forståelige og konkrete blekker til. Andre deler er improvisert, eksperimenterende og utforskende. De har funnet en fin balanse, og om de kan spille? O-la-la!
Et lite, men ikke ubetydelig tilleggselement: Både Bugge Wesseltoft og Magnus Öström tar mikrofonen og snakker med publikum. Ikke bare til, men med. Litt sånn «ja, vel, hva synes dere?». De har lave skuldre, gemyttelig tone, brede smil og virker oppriktig glade for at såpas mange (det kunne vaert flere) har satt av tid til å høre på dem etter en lang festival. «Hvor trivelig er det ikke å få komme hit igjen, takk så hemst mycket for at dere kom», sa Öström, og fikk store glis fra Wesseltoft og Berglund.
Vel, takk sjøl.