Rekord-Erna
LEDER: I går tangerte Erna Solberg Kåre Willoch, og i dag er hun den lengst sittende statsministeren Høyre har hatt. Sjansen er stor og økende for at hun setter en rekord som vil stå meget lenge.
Bergens største datter, statsminister Erna Solberg, har opparbeidet seg en unik stilling i partiet hun leder. Ikke bare er hun helt uten interne utfordrere, det er nesten i ferd med å dannes en slags Erna-kultus i partiet. Erna er stjerna. Dette har hun fått til gjennom en kombinasjon av dyktighet og flaks, slik det ofte er.
Dyktighet fordi hun har klart å etablere Høyre som et styringsparti, et parti som setter langsiktig og tålmodig strategi over kortsiktig taktikk, og som er villig til å strekke seg langt (og overse mye rart) for å beholde en styringsdyktig regjering. Og fordi hennes personlige egenskaper har gjort det mulig for henne å heve seg over de daglige små og store kriser, og konsentrere seg om å utstråle en mer landsmoderlig framtoning.
Flaks fordi den blåblå regjeringsdannelsen kom på et tidspunkt der hovedmotstanderen Arbeiderpartiet er svekket både på grunn av ytre og mer selvforskyldte forhold, og i en periode med stabil god økonomi i Norge og verden rundt oss. Selv oljeprisfallet høsten 2014 ble ikke til den nasjonale katastrofen mange fryktet, men ble snarere en lokal krise på Vestlandet og i Agder. Grunnen til dette var og er den gunstige kronekursen, som er en stor hjelp for norsk eksport.
Solbergs håndtering (eller mangel på håndtering) av metoo og Listhaug har vaert trukket fram, også av denne avisa, som eksempler på Solbergs svakheter. Trakasseringssakene mot Kristian Tonning Riise, som var leder i Unge Høyre fra våren 2014 til januar i år, var et laerebokeksempel med negativt fortegn. Og mange, igjen inkludert denne avisa, mente at Solberg burde ha vaert mye raskere ute med å ta avstand fra Sylvi Listhaugs grovt uriktige og avskyelige påstander om Ap og Jonas Gahr Støre. Meningsmålingene i det siste tyder på at velgerne ikke bryr seg om dette.
Det er faktisk mer sannsynlig at Solberg blir sittende som statsminister så lenge hun selv ønsker, enn at hun blir kastet i valg. Dette kan selvsagt endre seg, enten på grunn av at Ap plutselig får vind i seilene igjen, eller på grunn av en eller annen krise i Stortinget. Men etter Listhaug-saken, som er den alvorligste krisen Solberg har vaert gjennom, er det ikke lett å forestille seg hva som skulle felle henne.